Det forskes mye på skole for tiden. Forleden dag kom jeg over en artikkel i UniverS -et magasin som utgis av Universitetet i Stavanger. Der har forskere ved Senter for atferdsforskning nylig avsluttet trinn to av prosjektet "De utfordrende barna".
Nå skal jeg ikke gjenta all argumentasjon og konklusjonene i en blogg. Vi som har arbeidet lenge i skolen har sett at innsats seint på ungdomstrinnet og på videregående skole, ofte har hatt mindre effekt enn ønsket.
Jeg ser derfor med tilfredshet at forskerne råder skolene til å:
- sette inn ressursene tidlig i skolegangen, da har de mest effekt
- følge opp Midtlyng-utvalgets anbefalinger om tidlig innsats overfor alle typer vansker
- skolen må sikre kollektiv kompetanse og ikke bare satse på enkelte ildsjeler
- flytte fokus fra individet over til å lage helhetlige systemer for å møte utfordringene
I Askøyskolen skal vi nå fremover se særskilt på hvordan vi arbeidet med utfordrende elever. De spesialpedagogiske teamene bør videreutvikles, samarbeidet med PPT bli tettere og mer på systemnivå enn på individnivå. Skolens ledelse og flere med kompetanse på ulike områder, ja helst hele personalet, må involveres i arbeidet med tilrettelegging.
Jeg tror vi skal få dette til. Vi MÅ få det til.
tirsdag 15. desember 2009
søndag 22. november 2009
Seriøs "BT"?
Siste uken viet Bergens Tidende en forside til Askøy og skolene her. Etter tips hadde avisen laget oppslag om at en av våre skoler visstnok skulle ha brukt NAV-midler urettmesig. Nå bevises ikke dette av "BT", men oppslag om at offentlige ansatte har vært på reise til utlandet, er tydeligvis godt stoff. Selv synes jeg likevel artikkelen er balansert og relativt saklig, alt tatt i betraktning.
Men jeg ikke like imponert over hva avisen så lar skje på bt.no. Artikkelen legges ut slik at folk kan kommentere innholdet. Her kan man være anonym og tydeligvis få slenge om seg slik en selv ønsker, uten at redaktøren griper inn. Heldigvis var det noen innlegg der skribenten holdt seg til saken, men mange gikk langt over.
Jeg må nok si at jeg er en smule betenkt over at "BT", som de fleste av oss oppfatter som en seriøs avis, lar folk komme med usakligheter og personangrep - og at dette kan skje anonymt. Kritisk journalistikk er flott synes jeg. Men at "BT" er stolt av å videreformidle personangrep og usaklig debatt, skuffer meg.
Men jeg ikke like imponert over hva avisen så lar skje på bt.no. Artikkelen legges ut slik at folk kan kommentere innholdet. Her kan man være anonym og tydeligvis få slenge om seg slik en selv ønsker, uten at redaktøren griper inn. Heldigvis var det noen innlegg der skribenten holdt seg til saken, men mange gikk langt over.
Jeg må nok si at jeg er en smule betenkt over at "BT", som de fleste av oss oppfatter som en seriøs avis, lar folk komme med usakligheter og personangrep - og at dette kan skje anonymt. Kritisk journalistikk er flott synes jeg. Men at "BT" er stolt av å videreformidle personangrep og usaklig debatt, skuffer meg.
fredag 13. november 2009
Dokumentasjon takk!
Denne uken er det fremkommet påstander i media om at det forekommer fusk rundt om på skolene i forbindelse med gjennomføring av nasjonale prøver. Det er en tillitsvalgt i Utdanningforbundet som fremmer slik mistanke. Samtidig bedyrer vedkommende at kritikken ikke retter seg mot verken rektorer eller lærere. Snikk-snakk! Forekommer det fusk, så er det selvfølgelig folk som bedriver slikt. Så oppreist bør en tillitsvalgt være når alvorlige påstander fremmes. Jeg betviler sterkt at fusk skjer. Selv har jeg vært lærer, inspektør og rektor i mange år. Nå er jeg Undervisningssjef i en stor kommune. Jeg har aldri verken hørt om eller opplevd slik fusk som Utdanningsforbundet påstår forekommer. Men hvis forbundet sitter inne med konkrete opplysninger, så er det kanaler for å få slikt frem i lyset. Påstander som ikke er dokumenterte tjener ikke debatten.
Ellers kan vi selvfølgelig ha ulike meninger om verdien av nasjonale prøver. Jeg tror de er kommet for å bli og jeg vet at mange skoler bruker resultatene til refleksjon over egen praksis slik meningen er. Det skjer også positiv skoleutvikling som følge av de debattene som skoleledelsen og lærerne har i etterkant. Nasjonale prøver er at av mange redskap en skoleleder har for å fremme læringsarbeidet.
Skolene bør heller ikke være redde for offentliggjøring av resultatene. Trygge ledere og lærere vet å forstå og å tolke tallene. Det jeg mener er mest meningsløst er hvordan mange aviser bruker materialet. De gjør nasjonale prøver til underholdning gjennom lange lister og oversikter der skolene blir rangert i forhold til hverandre. Lite kreativt og veldig meningsløst! Her ser vi at banal sportjournalistikk får innpass i samfunns- og fagstoffet. Min oppfordring til redaktørene er: behandle resultatene av nasjonale prøver like seriøst som skolene gjør. Da kan skoledebattene bli fruktbare. Og så slipper vi kanskje også avsporende utspill om fusk.
Ellers kan vi selvfølgelig ha ulike meninger om verdien av nasjonale prøver. Jeg tror de er kommet for å bli og jeg vet at mange skoler bruker resultatene til refleksjon over egen praksis slik meningen er. Det skjer også positiv skoleutvikling som følge av de debattene som skoleledelsen og lærerne har i etterkant. Nasjonale prøver er at av mange redskap en skoleleder har for å fremme læringsarbeidet.
Skolene bør heller ikke være redde for offentliggjøring av resultatene. Trygge ledere og lærere vet å forstå og å tolke tallene. Det jeg mener er mest meningsløst er hvordan mange aviser bruker materialet. De gjør nasjonale prøver til underholdning gjennom lange lister og oversikter der skolene blir rangert i forhold til hverandre. Lite kreativt og veldig meningsløst! Her ser vi at banal sportjournalistikk får innpass i samfunns- og fagstoffet. Min oppfordring til redaktørene er: behandle resultatene av nasjonale prøver like seriøst som skolene gjør. Da kan skoledebattene bli fruktbare. Og så slipper vi kanskje også avsporende utspill om fusk.
lørdag 7. november 2009
Vurdering
Vurdering er et meget viktig virkemiddel for læring. Det vet alle som arbeider i skolen. Derfor er det ikke tilfredstillende at mange elever sier at de ikke får nødvendig faglig veiledning av lærerne sine.
Spørsmålet alle har svart på lyder " Forteller lærerne deg hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene?" I videregående skole sier 20 % at lærerne ikke forteller dem hva de kan gjøre for å bli bedre. I grunnskolen står det litt verre til; her oppgir kun 16 % av de spurte at lærerne gir nok "fremovermeldinger".
Og jeg tror vi alle vet hva dette handler om, enten vi er lærer, elev, idrettsutøver, spiller i korps, synger i kor eller for eksempel skal ta "lappen". I alle tilfeller skal vi nå et mål, prestere noe og utvikle våre ferdigheter. Vi vet at riktig vurdering gir økt motivasjon. Motivasjon er selve grunnlaget for læring. Det blir da særdeles viktig at vurdering og tilbakemelding må ha faglig relevans og kunne relateres til læreplanene i skolen. Det er prof. Kari Smith ved UiB som har introdusert begrepet "fremovermelding" i Norge. Uttrykket gir mening når vi tenker på hva som skal til for å heve prestasjonsnivået i de enkelte fagene.
Utdanningsforbundet har hatt landsmøtet nylig. Det var interessent å høre Per Aahlin beskrive det han kalte "mangelen på tilbakemeldingskultur" i norsk skole. Heldigvis er bevisstheten om dette nå blitt høyere både hos lærere og elever de siste årene. Også i askøyskolen skal vi intensivere dette arbeidet. Skolelederne er allerede i gang. Det er fint at det ikke er noen store skolereformer på trappene. Da får vi anledning til å konsentrere oss om egen utvikling og økt kvalitet.
Spørsmålet alle har svart på lyder " Forteller lærerne deg hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene?" I videregående skole sier 20 % at lærerne ikke forteller dem hva de kan gjøre for å bli bedre. I grunnskolen står det litt verre til; her oppgir kun 16 % av de spurte at lærerne gir nok "fremovermeldinger".
Og jeg tror vi alle vet hva dette handler om, enten vi er lærer, elev, idrettsutøver, spiller i korps, synger i kor eller for eksempel skal ta "lappen". I alle tilfeller skal vi nå et mål, prestere noe og utvikle våre ferdigheter. Vi vet at riktig vurdering gir økt motivasjon. Motivasjon er selve grunnlaget for læring. Det blir da særdeles viktig at vurdering og tilbakemelding må ha faglig relevans og kunne relateres til læreplanene i skolen. Det er prof. Kari Smith ved UiB som har introdusert begrepet "fremovermelding" i Norge. Uttrykket gir mening når vi tenker på hva som skal til for å heve prestasjonsnivået i de enkelte fagene.
Utdanningsforbundet har hatt landsmøtet nylig. Det var interessent å høre Per Aahlin beskrive det han kalte "mangelen på tilbakemeldingskultur" i norsk skole. Heldigvis er bevisstheten om dette nå blitt høyere både hos lærere og elever de siste årene. Også i askøyskolen skal vi intensivere dette arbeidet. Skolelederne er allerede i gang. Det er fint at det ikke er noen store skolereformer på trappene. Da får vi anledning til å konsentrere oss om egen utvikling og økt kvalitet.
tirsdag 20. oktober 2009
Besøk på Erdal barneskole
Som ny undervisningssjef har jeg et ønske om å besøke alle skolene i Askøy i løpet av høsten og vinteren. I dag var jeg på Erdal barneskole og ble møtt av en engasjert rektor som viste meg rundt i bygningene og på uteområdet. Deretter var det lunsj på personalrommet. Så gikk det slag i slag. Først et møte med alle assistentene, så møte med ledelsen, verneombud og de lokale tillitsvalgte. Og til slutt traff jeg alle lærene samlet til dialog.
Ledelsen og de tillitsvalgte fortalte om utviklingsplan, elev- og foreldremedvirkning, brukerundersøkelsene som er gjennomført, arbeidet i spes.ped.teamene og om SFO. Jeg fikk et godt innrykk i hva skolen er god på og hva som er utfordringene. Her finnes både realisme og fremtidsvyer. Skolen holder på å meisle ut en tydelig profil og egen pedagogisk plattform.
Hensikten med besøksrunden er å etablere kontakt, bli kjent og jeg ønsker å få innblikk i hvordan den enkelte skole driver. I så måte var dagens besøk verdifullt.
Jeg er imponert over det jeg så og fikk høre på Erdal. Det var et tydelig sammensveiset kollegium jeg fikk møte. Trygghet og mot er blant mottoene i et personale som er preget av glød og humør.
Jeg takker rektor Sigmund Gundersen og hans stab for god mottakelse og ser frem til et godt samarbeid med skolen i årene som kommer.
Neste besøk jeg ser frem til er på Kleppe skole 23.10.
Ledelsen og de tillitsvalgte fortalte om utviklingsplan, elev- og foreldremedvirkning, brukerundersøkelsene som er gjennomført, arbeidet i spes.ped.teamene og om SFO. Jeg fikk et godt innrykk i hva skolen er god på og hva som er utfordringene. Her finnes både realisme og fremtidsvyer. Skolen holder på å meisle ut en tydelig profil og egen pedagogisk plattform.
Hensikten med besøksrunden er å etablere kontakt, bli kjent og jeg ønsker å få innblikk i hvordan den enkelte skole driver. I så måte var dagens besøk verdifullt.
Jeg er imponert over det jeg så og fikk høre på Erdal. Det var et tydelig sammensveiset kollegium jeg fikk møte. Trygghet og mot er blant mottoene i et personale som er preget av glød og humør.
Jeg takker rektor Sigmund Gundersen og hans stab for god mottakelse og ser frem til et godt samarbeid med skolen i årene som kommer.
Neste besøk jeg ser frem til er på Kleppe skole 23.10.
Debatt om utvisning
Skal lærerne kunne utvise elever fra timen? Dette spørsmålet har vært debattert i vide kretser i sommer og nå i høst. Temaet ble aktualisert for over et år siden. Bakgrunnen var en praksis ved en videregående skole i Trøndelag. Der ble elever som kom for seint til timen, utestengt og måtte vente til neste friminutt før de fikk komme inn. Ordningen var nedfelt i skolens reglement. Så ble saken satt på prøve; hos rektor, hos skoleeier, og hos fylkesmannen før den til slutt havnet i Utdanningsdiektoratet. Der slo man fast at praksisen var ulovlig. Heldigvis førte dette igjen til at daværende statsråd Solhjell ville endre loven.
Saken har nå vært på høring og tunge aktører som Utdanningsforbundet, flere fylkeskommuner, KS, Elevorganisasjonen og ikke minst Barneombudet har deltatt høylytt i debatten.
Selv mener jeg nok saken er kommet litt ut av proposjoner. Det er ikke ofte det skjer på en skole, men av og til er det behov for at lærer må sette foten ned for bråkete adferd i et klasserom. Både for å sette en grense, men også for å kunne gjenopprette et nødvendig arbeidsmiljø for klassen. Praksis har ofte vært, med hjemmel i reglement, at lærer har utvist for resten av timen, eller for en lengre sammenhengende arbeidsøkt - inntil eleven skulle ha ny lærer/nytt fag.
Debatten har dreid seg om hvem som skal kunne gjøre slike valg. Lærer eller rektor? Noen har ment at rektor må gjøre såkalt enkeltvedtak hver gang noen skal vises ut. Og det er her jeg mener noen er på ville veier. Det er ikke klokt å lovfeste slike detaljer i skolehverdagen. Et enkeltvedtak krever saksbehandling og byråkrati. Vi trenger ikke mer byråkrati i skolen. Loven og reglementene som gjelder fungerer greit som nå.
Lærerne må kunne sikre klassen sin et miljø der læring kan skje. Lærerne trenger også autoritet i klasserommet. Å måtte be rektor om å hjelp/lov til å utvise i slike situasjoner, er ikke bare unødvendig byråkrati, men kan også svekke henne i lederrollen foran klassen.
Men hva med rettsikkerheten til elevene? Læreren kan jo gjøre en feilvurdering, er et argument. Ja, det vet vi kan skje. Men en slik skade er opprettelig. God dialog mellom kloke hoder som setter eleven og læringsarbeidet i sentrum tror jeg er nøkkelen til at dette kan håndteres i hverdagen rundt om i skoleNorge.
Av og til tror jeg at det for lenge siden de ellers så kloke hodene i Udir selv har vært på skolen?
Saken har nå vært på høring og tunge aktører som Utdanningsforbundet, flere fylkeskommuner, KS, Elevorganisasjonen og ikke minst Barneombudet har deltatt høylytt i debatten.
Selv mener jeg nok saken er kommet litt ut av proposjoner. Det er ikke ofte det skjer på en skole, men av og til er det behov for at lærer må sette foten ned for bråkete adferd i et klasserom. Både for å sette en grense, men også for å kunne gjenopprette et nødvendig arbeidsmiljø for klassen. Praksis har ofte vært, med hjemmel i reglement, at lærer har utvist for resten av timen, eller for en lengre sammenhengende arbeidsøkt - inntil eleven skulle ha ny lærer/nytt fag.
Debatten har dreid seg om hvem som skal kunne gjøre slike valg. Lærer eller rektor? Noen har ment at rektor må gjøre såkalt enkeltvedtak hver gang noen skal vises ut. Og det er her jeg mener noen er på ville veier. Det er ikke klokt å lovfeste slike detaljer i skolehverdagen. Et enkeltvedtak krever saksbehandling og byråkrati. Vi trenger ikke mer byråkrati i skolen. Loven og reglementene som gjelder fungerer greit som nå.
Lærerne må kunne sikre klassen sin et miljø der læring kan skje. Lærerne trenger også autoritet i klasserommet. Å måtte be rektor om å hjelp/lov til å utvise i slike situasjoner, er ikke bare unødvendig byråkrati, men kan også svekke henne i lederrollen foran klassen.
Men hva med rettsikkerheten til elevene? Læreren kan jo gjøre en feilvurdering, er et argument. Ja, det vet vi kan skje. Men en slik skade er opprettelig. God dialog mellom kloke hoder som setter eleven og læringsarbeidet i sentrum tror jeg er nøkkelen til at dette kan håndteres i hverdagen rundt om i skoleNorge.
Av og til tror jeg at det for lenge siden de ellers så kloke hodene i Udir selv har vært på skolen?
tirsdag 13. oktober 2009
Nytt om vurdering
I dag var ca 700 skolefolk samlet i Grieghallen for å bli orientert om nye paragrafer som omhandler den nye tid for vurderingsarbeidet i skolen. Det er positive endringer på gang - til beste for elevenes læringsarbeid.
Litt oppsummering fra dagen:
Disse prinsippene tydeliggjøres nå i norsk skole:
1. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem.
2. De skal få tydelige tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
3. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg (av noen kalt fremovermeldinger)
4. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid - de skal vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling.
I tillegg er det kommet presiseringer og fornyelser når det gjelder f.eks. orden/oppførsel, fraværsreglement, underveisvurdering, sluttvurdering og ikke minst; hva er egentlig grunnlaget for vurdering. Mye spennende - og mye å tenke igjennom. Jeg vil anbefale både foreldre og ansatte i skolen til snarest å orientere seg i alt det nye.
Litt oppsummering fra dagen:
Disse prinsippene tydeliggjøres nå i norsk skole:
1. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem.
2. De skal få tydelige tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
3. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg (av noen kalt fremovermeldinger)
4. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid - de skal vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling.
I tillegg er det kommet presiseringer og fornyelser når det gjelder f.eks. orden/oppførsel, fraværsreglement, underveisvurdering, sluttvurdering og ikke minst; hva er egentlig grunnlaget for vurdering. Mye spennende - og mye å tenke igjennom. Jeg vil anbefale både foreldre og ansatte i skolen til snarest å orientere seg i alt det nye.
søndag 11. oktober 2009
Kjønnsdelt svømmeundervisning?
I "Bergens Tidende" har jeg i det siste lest en del artikler som har tatt opp tema om kjønnsdelt svømmeundervisning. Bakgrunnen denne gangen skal være at noen i det muslimske miljøet i Bergen ikke ønsker at jenter skal bade sammen med gutter.
Det er veldig lenge siden vi delte elevene i gutte- og jenteklasser i dette landet. Begrunnelsen for deling da var verken av religiøs eller pedagogisk art. Jeg tror nok det var mer hensynet til arbeidsdelingen i samfunnet den gang som avstedkom slik segresjon. Jentene skulle oppdras til noen type sysler, som for eksempel ta seg av hus og hjem, barnestell og matlaging. Guttene skulle i lønnet arbeid og forsørge sin familie. Det var lenge siden. Da var det praktisk og rasjonelt med ulike skolefag og fokus.
Seinere har debatten om kjønnsdeling dukket opp i skoledebatten med litt mellomrom. Vi har hørt at jenter taper på å gå sammen med guttene. Dette fordi guttene ofte er de som bråker eller dominerer i klasserommet og slik har fått forholdsvis mye oppmerksomhet fra læreren. Jentene er stille, pliktoppfyllende og har dermed fått seile mer sin egen sjø. Denne mer sosiologiske tilnærming til debatten har aldri medført konkret endring i skolen, selv om en del forsøk er gjennomført. Vi har satset på kloke pedagoger som har prøvd å se alle og gi oppmerksomhet til enhver i klassen. Det er ikke funnet entydige vitenskaplig bevis for at jenter ville hatt mer utbytte av undervisningen dersom de plasseres i reine jenterklasser. Og - elevene selv har ofte stilt seg uforstående til hele debatten.
Når vi nå ser at debatten om kjønnsbasert svømmeopplæring dukker opp, er det grunn til å teste ut argumentene. Så vidt jeg forstår er det primært religiøse grunner til at noen ønsker å skille gutter og jenter. I så fall bør vi være tydelige i å si nei. I den norske skolen kan vi ikke lage særordninger som skal ta hensyn til alle typer religiøse ønsker eller krav. Det vil selvfølgelig kunne bli dyrt. Men viktigst av alt: klassedeling og annen organisering av skolen må ha en pedagogisk begrunnelse. Jeg er glad for at "BT" på lederplass også slår dette fast.
Nå er det viktig at vi ikke lager systemer og regler som truer integriteten til folk. Lovgivningen i Norge tar da også hensyn til dem som føler de ikke kan la barna deres følge skolens opplegg for svømmeundervisning. Man kan ta ansvaret for denne opplæringen selv.
Det er veldig lenge siden vi delte elevene i gutte- og jenteklasser i dette landet. Begrunnelsen for deling da var verken av religiøs eller pedagogisk art. Jeg tror nok det var mer hensynet til arbeidsdelingen i samfunnet den gang som avstedkom slik segresjon. Jentene skulle oppdras til noen type sysler, som for eksempel ta seg av hus og hjem, barnestell og matlaging. Guttene skulle i lønnet arbeid og forsørge sin familie. Det var lenge siden. Da var det praktisk og rasjonelt med ulike skolefag og fokus.
Seinere har debatten om kjønnsdeling dukket opp i skoledebatten med litt mellomrom. Vi har hørt at jenter taper på å gå sammen med guttene. Dette fordi guttene ofte er de som bråker eller dominerer i klasserommet og slik har fått forholdsvis mye oppmerksomhet fra læreren. Jentene er stille, pliktoppfyllende og har dermed fått seile mer sin egen sjø. Denne mer sosiologiske tilnærming til debatten har aldri medført konkret endring i skolen, selv om en del forsøk er gjennomført. Vi har satset på kloke pedagoger som har prøvd å se alle og gi oppmerksomhet til enhver i klassen. Det er ikke funnet entydige vitenskaplig bevis for at jenter ville hatt mer utbytte av undervisningen dersom de plasseres i reine jenterklasser. Og - elevene selv har ofte stilt seg uforstående til hele debatten.
Når vi nå ser at debatten om kjønnsbasert svømmeopplæring dukker opp, er det grunn til å teste ut argumentene. Så vidt jeg forstår er det primært religiøse grunner til at noen ønsker å skille gutter og jenter. I så fall bør vi være tydelige i å si nei. I den norske skolen kan vi ikke lage særordninger som skal ta hensyn til alle typer religiøse ønsker eller krav. Det vil selvfølgelig kunne bli dyrt. Men viktigst av alt: klassedeling og annen organisering av skolen må ha en pedagogisk begrunnelse. Jeg er glad for at "BT" på lederplass også slår dette fast.
Nå er det viktig at vi ikke lager systemer og regler som truer integriteten til folk. Lovgivningen i Norge tar da også hensyn til dem som føler de ikke kan la barna deres følge skolens opplegg for svømmeundervisning. Man kan ta ansvaret for denne opplæringen selv.
Tjenestevei
En ting som har forbauset meg litt i min nye jobb, er alle de henvendelser jeg har fått fra foreldre til barn i skolen. Daglig mottar jeg flere mailer og telefonoppringninger om smått og stort.
Nå er det alltid hyggelig å snakke med folk, høre hva de har på hjertet og særlig flott synes jeg det er å oppleve et sterkt engasjement for eget barn. Det vitner om at man tar foreldreansvaret på alvor. Noen ringer for å fortelle om farlig skolevei eller utilfredstillende skyssordning, andre har en hending eller episode i skolehverdagen som utgangspunkt for henvendelsen. Og jeg har også fått telefoner der foreldre oppfatter at en lærer eller rektor har gjort eller bestemt noe de er uenige i. Stundom er nok formålet med henvendelsen at undervisningssjefen skal gi dem medhold i en uenighetssak og kanskje også sette noen litt på plass - da ut fra egen oppfatning av saken.
Jeg tror alle forstår at jeg vanskelig kan håndtere direkte kontakt med 8 000-9 000 foresatte i askøyskolen. Da ville jeg ikke kunne få gjort jobben min.
Foreldre har flere muligheter for å kunne påvirke. Først og fremst er det selvfølgelig kontaktlæreren til eleven man forholder seg til. Dernest må man forholde seg til skolen som sådan, i praksis da rektor. Det er rektor har ansvar for drift av skolen, personellet, elevene, læringsmiljøet fysisk og sosialt, økonomien og for ekstern kontakt/informasjon. Rektor er en sentral beslutningstaker i skolen. Og myndighetsutøvelsen skjer etter lover, forskrifter, rundskriv fra overordnet, men også også i nær dialog med ansatte, elevene og foresatte gjennom de samarbeidsfora som er etablert.
Hovedregelen blir da selvsagt at foresatte må forholde seg til skolen når man vil fremme sitt syn på godt og vondt. I noen tilfeller, for eksempler når det er gjort enkeltvedtak etter forvaltningsloven, har man klageadgang. Ingen av henvendelsene hittil har handlet om det.
Så kan foresatte også bruke FAU og foreldrenes samarbeidsutvalg. Foreldre og elever skal ha flertall i skoleutvalget. Her kan man ta opp saker og påvirke gjennom argumentering og drøfting. Jeg er sikker på at når kloke folk setter seg ned og snakker sammen og hører på hverandre så finner man løsninger og aksepterer beslutninger. Ofte vil det beste argument vinne oppslutning er min erfaring. Større saker som gjelder flere eller alle skoler bør man kanskje ta opp i det samarbeidsforumet som er etablert for hele kommunen. Mer om Foreldreutvalget for grunnskolen kan du lese på deres hjemmeside: http://www.fug.no/
Rektor kan gi mer informasjon om tjenestevei.
Når det gjelder saker av mer politisk karakter, så er det jo lett å ta kontakt med de lokale politikerne. Likevel er det viktig å vite at disse vanskelig kan gå inn i enkeltsaker på personnivå.
Nå er det alltid hyggelig å snakke med folk, høre hva de har på hjertet og særlig flott synes jeg det er å oppleve et sterkt engasjement for eget barn. Det vitner om at man tar foreldreansvaret på alvor. Noen ringer for å fortelle om farlig skolevei eller utilfredstillende skyssordning, andre har en hending eller episode i skolehverdagen som utgangspunkt for henvendelsen. Og jeg har også fått telefoner der foreldre oppfatter at en lærer eller rektor har gjort eller bestemt noe de er uenige i. Stundom er nok formålet med henvendelsen at undervisningssjefen skal gi dem medhold i en uenighetssak og kanskje også sette noen litt på plass - da ut fra egen oppfatning av saken.
Jeg tror alle forstår at jeg vanskelig kan håndtere direkte kontakt med 8 000-9 000 foresatte i askøyskolen. Da ville jeg ikke kunne få gjort jobben min.
Foreldre har flere muligheter for å kunne påvirke. Først og fremst er det selvfølgelig kontaktlæreren til eleven man forholder seg til. Dernest må man forholde seg til skolen som sådan, i praksis da rektor. Det er rektor har ansvar for drift av skolen, personellet, elevene, læringsmiljøet fysisk og sosialt, økonomien og for ekstern kontakt/informasjon. Rektor er en sentral beslutningstaker i skolen. Og myndighetsutøvelsen skjer etter lover, forskrifter, rundskriv fra overordnet, men også også i nær dialog med ansatte, elevene og foresatte gjennom de samarbeidsfora som er etablert.
Hovedregelen blir da selvsagt at foresatte må forholde seg til skolen når man vil fremme sitt syn på godt og vondt. I noen tilfeller, for eksempler når det er gjort enkeltvedtak etter forvaltningsloven, har man klageadgang. Ingen av henvendelsene hittil har handlet om det.
Så kan foresatte også bruke FAU og foreldrenes samarbeidsutvalg. Foreldre og elever skal ha flertall i skoleutvalget. Her kan man ta opp saker og påvirke gjennom argumentering og drøfting. Jeg er sikker på at når kloke folk setter seg ned og snakker sammen og hører på hverandre så finner man løsninger og aksepterer beslutninger. Ofte vil det beste argument vinne oppslutning er min erfaring. Større saker som gjelder flere eller alle skoler bør man kanskje ta opp i det samarbeidsforumet som er etablert for hele kommunen. Mer om Foreldreutvalget for grunnskolen kan du lese på deres hjemmeside: http://www.fug.no/
Rektor kan gi mer informasjon om tjenestevei.
Når det gjelder saker av mer politisk karakter, så er det jo lett å ta kontakt med de lokale politikerne. Likevel er det viktig å vite at disse vanskelig kan gå inn i enkeltsaker på personnivå.
mandag 5. oktober 2009
Klok statsråd
Statsråd for Forskning og høyere utdanning, Tora Aasland vurderer å innføre sertifisering av lærere.
Les NTB-meldingen her:
Aasland vurderer sertifisering av lærerne
En naturlig videreføring av reformen av lærerutdanningen vil være å innføre sertifisering av lærerne, mener forskningsminister Tora Aasland (SV).
Av NTB, 05. oktober 2009
Reformen av utdanningen trer i kraft neste år, og på lengre sikt vurderer Kunnskapsdepartementet å innføre krav om sertifisering av lærerne før de kan begynne i yrket.
- En god utdannelse er det grunnleggende, og sertifisering er en ytterligere mulighet for kvalitetssikring. Det er noe mange yrker har. Sertifisering er ikke det viktigste, men noe vi vil vurdere på sikt, sier Aasland til Vårt Land.
I land der lærerne må ha sertifisering inngår som regel et prøveår i praksis der den ferske læreren får veiledning av en mentor.
Les NTB-meldingen her:
Aasland vurderer sertifisering av lærerne
En naturlig videreføring av reformen av lærerutdanningen vil være å innføre sertifisering av lærerne, mener forskningsminister Tora Aasland (SV).
Av NTB, 05. oktober 2009
Reformen av utdanningen trer i kraft neste år, og på lengre sikt vurderer Kunnskapsdepartementet å innføre krav om sertifisering av lærerne før de kan begynne i yrket.
- En god utdannelse er det grunnleggende, og sertifisering er en ytterligere mulighet for kvalitetssikring. Det er noe mange yrker har. Sertifisering er ikke det viktigste, men noe vi vil vurdere på sikt, sier Aasland til Vårt Land.
I land der lærerne må ha sertifisering inngår som regel et prøveår i praksis der den ferske læreren får veiledning av en mentor.
Ny jobb
Hei
Første september begynte jeg i ny jobb etter tre år som rektor på Olsvikåsen videregående skole.
Nå er jeg Undervisningsjef i Askøy kommune og gleder meg til nye utfordringer.
Første september begynte jeg i ny jobb etter tre år som rektor på Olsvikåsen videregående skole.
Nå er jeg Undervisningsjef i Askøy kommune og gleder meg til nye utfordringer.
mandag 16. mars 2009
Positive søkertall
I dag kom "prognoseinntaket" som det heter i skolen. Det er da tallene som viser hvor elevene har søkt seg offentliggjøres. For Olsvikåsen sitt vedkommende er tabellene positiv lesning. Vi får økte søkertall i forhold til i fjor.
Størst økning ser vi innen Studiespesialisering. I fjor hadde vi 56 primærsøkere til vg1-klassene. I år er dette tallet 76 - altså en økning på hele 22 søkere. Dette skjer samtidig som det totale søkere til dette programområdet i fylket går ned med vel 50 personer.
Like positivt er det at vår skole vinner i kampen om elevene til Studiespesialiserende Formgivning. OLV har størst søknad av alle skolene med 19 elever. Dette på tross av hard konkurranse fra andre skoler - blant annet et nyopprettet tilbud i Bergen sentrum. Imidlertid kan vi ikke være helt sikre ennå. Søkere til formgivning sprer seg på flere skoler, så vi må fortsatt ha fokus på å sikre dette tilbudet.
Skolens nest største programområde, Helse og sosialfag fortsetter med gode søkertall. I år har vi 56 søkere til 45 plasser - omtrent som i fjor. Og tallene på søkere til vg2-klassene er trygge.
Så er det også hyggelig å registrere en betydelig økning av primærsøkere til Design og Håndverk. I fjor hadde vi 26 primærsøkere til 39 plasser, mens nå i 2009 har vi søkere til alle plasser, altså 39. Det er bra for læringsmiljøet.
Et annet populært tilbud ved vår skole er Innledende vg1-kurset. Her er det 33 søkere, men kun plass til 24 som i år.
Videre har vi stabil stor søknad til Påbyggingklassen og da blir nok den også videreført neste skoleår hvis ikke noe dramatisk skulle skje. Her har 39 søkere til 27 elevplasser.
I sum ser vi en liten økning i søkertilgangen til skolen - alle tre trinn medregnet.
Til nå må vi altså si oss fornøyd med hvordan skolen utvikler seg. Elevene opplever læringsmiljøet som godt og trivselen er stor. I tillegg har vi drevet solid markedsføring av tilbudene våre.
Prosessen videre er nå at skolen skal gi en uttalelse om tallene og da vurdere oppretting/nedlegging av tilbud. Så skal saken behandles politisk. I juli kommer så andreinntaket og til sist tredjeinntaket rett før skolestart 19. august.
Størst økning ser vi innen Studiespesialisering. I fjor hadde vi 56 primærsøkere til vg1-klassene. I år er dette tallet 76 - altså en økning på hele 22 søkere. Dette skjer samtidig som det totale søkere til dette programområdet i fylket går ned med vel 50 personer.
Like positivt er det at vår skole vinner i kampen om elevene til Studiespesialiserende Formgivning. OLV har størst søknad av alle skolene med 19 elever. Dette på tross av hard konkurranse fra andre skoler - blant annet et nyopprettet tilbud i Bergen sentrum. Imidlertid kan vi ikke være helt sikre ennå. Søkere til formgivning sprer seg på flere skoler, så vi må fortsatt ha fokus på å sikre dette tilbudet.
Skolens nest største programområde, Helse og sosialfag fortsetter med gode søkertall. I år har vi 56 søkere til 45 plasser - omtrent som i fjor. Og tallene på søkere til vg2-klassene er trygge.
Så er det også hyggelig å registrere en betydelig økning av primærsøkere til Design og Håndverk. I fjor hadde vi 26 primærsøkere til 39 plasser, mens nå i 2009 har vi søkere til alle plasser, altså 39. Det er bra for læringsmiljøet.
Et annet populært tilbud ved vår skole er Innledende vg1-kurset. Her er det 33 søkere, men kun plass til 24 som i år.
Videre har vi stabil stor søknad til Påbyggingklassen og da blir nok den også videreført neste skoleår hvis ikke noe dramatisk skulle skje. Her har 39 søkere til 27 elevplasser.
I sum ser vi en liten økning i søkertilgangen til skolen - alle tre trinn medregnet.
Til nå må vi altså si oss fornøyd med hvordan skolen utvikler seg. Elevene opplever læringsmiljøet som godt og trivselen er stor. I tillegg har vi drevet solid markedsføring av tilbudene våre.
Prosessen videre er nå at skolen skal gi en uttalelse om tallene og da vurdere oppretting/nedlegging av tilbud. Så skal saken behandles politisk. I juli kommer så andreinntaket og til sist tredjeinntaket rett før skolestart 19. august.
lørdag 7. mars 2009
Blikk
Hei
For kort tid siden registrerte jeg en debatt i media om hvorvidt homobladet "Blikk" skulle kunne være tilgjengelig på skolenes bibliotek. Det var fylkesordfører Torill Selsvold Nygård som startet diskusjonen fordi hun mente bladet inneholdt annonser med informasjon om nettsteder der det skulle forekomme pornografiske bilder. Bladet finnes på vårt bibliotek. Jeg har selv aldri lest i bladet, så jeg kan vanskelig uttale meg om ordførerens anklager. Det som likevel er interessent for vår skole er prinsippet om hvem det er som skal kunne bestemme hvilke blader/bøker/DVDer etc som skal være tilgjengelig på biblioteket. Og her kan det for meg se ut som at ordføreren er blitt litt vel ivrig.
Jeg tenker om dette:
a)Det lovmessige: Dersom en publikasjon inneholder materiale som strider mot norsk lov, regner jeg med at det er en sak for politi og domstol.
b) Økonomiske hensyn: Dersom fylkesordføreren mener at Fylkeskommunen ikke skal bruke penger på å abbonnere på dette bladet, så kan hun godt mene det, men hun har selv vært med på å bestemme delegasjonsreglementet til skolene. Her er systemet slik at skolene finansieres etter faste kriterier. I hovedsak går dette ut på at skolene får en samlet pott og innenfor denne potten bestemmer skolen selv hvordan pengene skal brukes. Hvordan ordføreren da kan foreslå i Fylkesutvalget at Blikk ikke skal kunne kjøpes inn er helt ubegripelig. Dette er helt opplagt en sak for den enkelte skolen. (I tillegg er det også slik at alle skoler for tiden faktisk får tilbud om å motta Blikk gratis av utgiver)
c) Redaksjonelle roller: Ordførers forslag kan også leses slik at hun ønsker en slags sensur av hva som skal kunne være på et skolebibliotek. Hvis det er tilfelle, begynner jeg også å lure. Hos oss har vi en faglig ansvarlig for bibliotek. Vedkommende er utdannet bibliotekar og kan alt dette - både hva ytringsfrihet, innhold og kvalitet angår. Hvis vedkommende er usikker på om bilder/tekster eller annet strider mot straffeloven, så er det systemer for å finne ut av slikt.
Bibliotekar er ansatt ved skolen og melder til sin rektor. Ordførerens forslag kan tolkes som om hun ønsker å trekke tilbake fullmakter - i realiteten ønsker hun jo å "redigere" bibliotekene. FrPs Søviknes er i samme møte heldigvis tydelig på at valg av bøker og blader gjøres på den enkelte skole(se under).
Nå endte så vidt jeg forstår debatten i Fylkesutvalget med at det ikke var flertall for å sensurere bort bladet. Kanskje det er derfor så få har tatt til motmæle. Men hva om ordføreren hadde vunnet frem med sitt standpunkt? Dette er absolutt et prinsipielt spørsmål.
Jeg skulle ønske Fylkesbibliotekets leder og kanskje også Opplæringsavdelingens syn på saken? Det hadde vært greit å få avklart rollefordelingen før det dukket opp et nytt blad som en eller flere politikere ikke liker.
________________________________________________
Til orientering har jeg klippet fra møteboken i FU:
Fylkesordføraren sette fram slikt forslag:
”Bladet Blikk har ein annonsepraksis som formidlar nettstader for kjøp og sal av pornografi. Dette medfører at Hordaland fylkeskommune ikkje vil vidareføre innkjøp av Blikk til bibliotek og venterom.”
Terje Søviknes sette fram slikt forslag:
”Kulepunkt 4 i fylkestingsvedtak i Handlingsplan mot diskriminering av homofile og
lesbiske av 12.12.07, vert endra til: Oppdaterte brosjyrar og blad med relevant informasjon om homofili skal liggja på venterom og skulebibliotek. Vidaregåande skular og andre einingar står fritt til å velja kva brosjyrar og blad som skal kjøpast inn.”
For kort tid siden registrerte jeg en debatt i media om hvorvidt homobladet "Blikk" skulle kunne være tilgjengelig på skolenes bibliotek. Det var fylkesordfører Torill Selsvold Nygård som startet diskusjonen fordi hun mente bladet inneholdt annonser med informasjon om nettsteder der det skulle forekomme pornografiske bilder. Bladet finnes på vårt bibliotek. Jeg har selv aldri lest i bladet, så jeg kan vanskelig uttale meg om ordførerens anklager. Det som likevel er interessent for vår skole er prinsippet om hvem det er som skal kunne bestemme hvilke blader/bøker/DVDer etc som skal være tilgjengelig på biblioteket. Og her kan det for meg se ut som at ordføreren er blitt litt vel ivrig.
Jeg tenker om dette:
a)Det lovmessige: Dersom en publikasjon inneholder materiale som strider mot norsk lov, regner jeg med at det er en sak for politi og domstol.
b) Økonomiske hensyn: Dersom fylkesordføreren mener at Fylkeskommunen ikke skal bruke penger på å abbonnere på dette bladet, så kan hun godt mene det, men hun har selv vært med på å bestemme delegasjonsreglementet til skolene. Her er systemet slik at skolene finansieres etter faste kriterier. I hovedsak går dette ut på at skolene får en samlet pott og innenfor denne potten bestemmer skolen selv hvordan pengene skal brukes. Hvordan ordføreren da kan foreslå i Fylkesutvalget at Blikk ikke skal kunne kjøpes inn er helt ubegripelig. Dette er helt opplagt en sak for den enkelte skolen. (I tillegg er det også slik at alle skoler for tiden faktisk får tilbud om å motta Blikk gratis av utgiver)
c) Redaksjonelle roller: Ordførers forslag kan også leses slik at hun ønsker en slags sensur av hva som skal kunne være på et skolebibliotek. Hvis det er tilfelle, begynner jeg også å lure. Hos oss har vi en faglig ansvarlig for bibliotek. Vedkommende er utdannet bibliotekar og kan alt dette - både hva ytringsfrihet, innhold og kvalitet angår. Hvis vedkommende er usikker på om bilder/tekster eller annet strider mot straffeloven, så er det systemer for å finne ut av slikt.
Bibliotekar er ansatt ved skolen og melder til sin rektor. Ordførerens forslag kan tolkes som om hun ønsker å trekke tilbake fullmakter - i realiteten ønsker hun jo å "redigere" bibliotekene. FrPs Søviknes er i samme møte heldigvis tydelig på at valg av bøker og blader gjøres på den enkelte skole(se under).
Nå endte så vidt jeg forstår debatten i Fylkesutvalget med at det ikke var flertall for å sensurere bort bladet. Kanskje det er derfor så få har tatt til motmæle. Men hva om ordføreren hadde vunnet frem med sitt standpunkt? Dette er absolutt et prinsipielt spørsmål.
Jeg skulle ønske Fylkesbibliotekets leder og kanskje også Opplæringsavdelingens syn på saken? Det hadde vært greit å få avklart rollefordelingen før det dukket opp et nytt blad som en eller flere politikere ikke liker.
________________________________________________
Til orientering har jeg klippet fra møteboken i FU:
Fylkesordføraren sette fram slikt forslag:
”Bladet Blikk har ein annonsepraksis som formidlar nettstader for kjøp og sal av pornografi. Dette medfører at Hordaland fylkeskommune ikkje vil vidareføre innkjøp av Blikk til bibliotek og venterom.”
Terje Søviknes sette fram slikt forslag:
”Kulepunkt 4 i fylkestingsvedtak i Handlingsplan mot diskriminering av homofile og
lesbiske av 12.12.07, vert endra til: Oppdaterte brosjyrar og blad med relevant informasjon om homofili skal liggja på venterom og skulebibliotek. Vidaregåande skular og andre einingar står fritt til å velja kva brosjyrar og blad som skal kjøpast inn.”
tirsdag 10. februar 2009
Forbudt med lekser?
I følge regionavisen Bergens Tidende er Utdanningsdirektør Kjellbjørg Lunde nå blitt "skulkedirektør". Hun skal visstnok ha sagt at elever kan nekte å gjøre lekser. Oppslaget prydet hele førstesiden for få dager siden. Min umiddelbare tanke var at dette har fru Lunde aldri sagt og aldri ment. (Et innlegg fra hennes side noen dager seinere oppklarte da også saken) Sånn kan det gå når journalister tar for mye Møllers tran. "BT" fremstår som uetterettelig. Er det så stor mangel på saker at avisen må fabrikere noen?
Hva gjelder?
Det er ingen uttalt hjemmel for å gi lekser i opplæringsloven eller i forskriftene til denne. Det er imidlertid ikke tvil om at lekser kan være en del av skolens ordinære aktivitet. Opplæringsloven regulerer ikke alt i detalj, og mye av det som er en selvfølgelig del av skolehverdagen, er ikke nødvendigvis nedfelt i regelverket.
Det er vi selv som avgjør om vi vil benytte lekser i læringsarbeidet, og her på vår skole bruker de fleste lærerne dette. Noen velger å organisere opplæringen uten å gi elevene hjemmearbeid. Det sentrale er at skolen legger opp opplæringen slik at den er egnet til at eleven kan nå kompetansemålene.
Det sentrale etter mitt syn er at elevene har en plikt til å delta aktivt i opplæringen - slik den blir gitt. Bruken av lekser må kobles til gjennomføringen av opplæringen, og kan for mange ha en viktig funksjon. Målene for elevenes opplæring er angitt i Læreplanverket. Her finner vi kompetansemål, og elevens kompetanse blir vurdert ut fra graden av måloppnåelse. Jeg skal skrive om vurdering ved en seinere anledning.
Lekser kan også ha en viktig funksjon for å involvere hjemmene i skolearbeidet. Dette vil gi foreldrene en mulighet til å ta del i elevens opplæring.
Her på Olsvikåsen videregående skole har vi nettopp startet med leksehjelp. Ole på biblioteket gir tilbud om dette hver tirsdag og torsdag frem til kl 1700. Det er også mulig vi får til noe om onsdagene - da i tilfelle i regi av elevrådet og Røde Kors.
Så kan vi selvfølgelig drøfte heldagsskole og også hvordan vi klarere kan skille mellom arbeid og fritid. Men da bør "BT" velge et mer saklig utgangspunkt.
Hva gjelder?
Det er ingen uttalt hjemmel for å gi lekser i opplæringsloven eller i forskriftene til denne. Det er imidlertid ikke tvil om at lekser kan være en del av skolens ordinære aktivitet. Opplæringsloven regulerer ikke alt i detalj, og mye av det som er en selvfølgelig del av skolehverdagen, er ikke nødvendigvis nedfelt i regelverket.
Det er vi selv som avgjør om vi vil benytte lekser i læringsarbeidet, og her på vår skole bruker de fleste lærerne dette. Noen velger å organisere opplæringen uten å gi elevene hjemmearbeid. Det sentrale er at skolen legger opp opplæringen slik at den er egnet til at eleven kan nå kompetansemålene.
Det sentrale etter mitt syn er at elevene har en plikt til å delta aktivt i opplæringen - slik den blir gitt. Bruken av lekser må kobles til gjennomføringen av opplæringen, og kan for mange ha en viktig funksjon. Målene for elevenes opplæring er angitt i Læreplanverket. Her finner vi kompetansemål, og elevens kompetanse blir vurdert ut fra graden av måloppnåelse. Jeg skal skrive om vurdering ved en seinere anledning.
Lekser kan også ha en viktig funksjon for å involvere hjemmene i skolearbeidet. Dette vil gi foreldrene en mulighet til å ta del i elevens opplæring.
Her på Olsvikåsen videregående skole har vi nettopp startet med leksehjelp. Ole på biblioteket gir tilbud om dette hver tirsdag og torsdag frem til kl 1700. Det er også mulig vi får til noe om onsdagene - da i tilfelle i regi av elevrådet og Røde Kors.
Så kan vi selvfølgelig drøfte heldagsskole og også hvordan vi klarere kan skille mellom arbeid og fritid. Men da bør "BT" velge et mer saklig utgangspunkt.
torsdag 8. januar 2009
"Klassen" 2 t 8 min
Hei!
I går var jeg på kino. Filmen "Klassen" er prisbelønnet og har fått gode anmeldelser (se omtalen på filmweb.no under"). Vi har alle sammen sett filmer i kategorien "umulig klasse - inn kommer flink lærer - klassen blir harmonisk". Dem er det nok av. Denne filmen skulle være anderledes. Så jeg gledet meg til en skikkelig skolefilm.
Og filmen var faktisk god. Vi blir kjent med en rekke elever i ungdomsskolealder. Filmen gir meget gode portretter av disse og vi får også et godt bilde av hvordan det kan være å utøve læreryrket.
Dette skal være en dokumentar og filmen gir et realistisk inntrykk av hvordan det kan være i en klasse. Samtidig vet vi som arbeider i skolen at selv om virkeligheten her er beskrevet, så er det jo ikke slik i hver time, i alle klasser til alle tider. Utfordrende elever finnes, elever som sliter er det mange av, og elever med tankene helt andre steder enn i timen kan oppleves slitsomt. Det er nok også en del av virkeligheten det læreren opplever: han forstår elevene, forsvarer dem i kinkige situasjoner, prøver å se dem og ta dem på alvor. Likevel må han igjennom en episode med aggressive elever som en stund vender seg mot ham. Utakk er verdens lønn, sies det.
Vi kjenner også igjen lærerværelset og vi har opplevd alle elevene i denne filmen. Og episodene i timene. Diskusjonene om læring, motivasjon, sosial bakgrunn, karaktersetting og argumentene for og mot straff og straffeutmåling er velkjente temaer. Filmen har vel knapt noen ambisjon ut over dokumentering, men vil nok skremme noen og fornøye andre. Kunstnerisk er det.
Til foreldre som lar seg bekymre; dette kan virke tøft, men husk at vi her kun har med et lite utdrag av virkeligheten å gjøre. Elevene er også varme, omsorgsfulle og lærevillige - noe filmen også tidvis viser.
Til elever som mener filmen er overdrevet: ja, men likevel sann.
Til lærere; husk at denne læreren er en typisk god lærer. At han et lite sekund mister besinnelsen endrer ikke på det. Å være lærer innebærer ikke et robot-aktige følelsesliv.
Og så håper jeg ingen tar skrekken av å se filmen og ikke lenger ønsker å bli lærer. Dette er verdens viktigste yrke. Det er spennende å være lærer og man blir glad i elevene sine. Man må gi av seg selv - men får også veldig mye tilbake. Replikken på slutten av filmen der klassens tillitsvalgte, Sandra, humoristisk blir venn med læreren igjen er filmens høydepunkt for meg. Hun har lest Platon på fritiden og vi forstår mer av filmen.
Filmen går inn i en tradisjonell humanistisk tradisjon - og vi som har vårt virke i skolen, er heldigvis nødt til å ha dette med oss i det daglige.
Filmen anbefales til alle som opptatt av mennesker generelt og skole spesielt.
Tillegg fredag 9.1.: Filmen er godt omtalt i månedens utgave av norske Le Monde.
Her kommer utdrag av omtale på filmweb.no:
--------------------------------------------
Årets Gullpalmevinner fra Cannes
"An amazing, amazing film" - Sean Penn, juryleder Cannes
I to timer er vi som en flue på veggen i en ungdomsskoleklasse i en forstad til Paris. Læreren François Bégaudeau (som faktisk spiller seg selv!) forsøker å legge forholdene til rette slik at den brokete gjengen av pubertal energi og rebelsk kreativitet kommer til uttrykk på en konstruktiv måte. Han forsøker å se samtlige elever, hjelpe, oppmuntre og rettlede. Det er ikke alltid like enkelt. KLASSEN følger François og hans skoleklasse gjennom et helt år, fra første til siste skoledag. Vi lærer alle elevene å kjenne og følger deres opp- og nedturer. Det er engasjerende, inspirerende og oppløftende, samtidig som filmen føles 100% autentisk.
François Bégaudeau jobbet et år på en ungdomsskole i Paris før han skrev boken "Entre les murs" om sine erfaringer som lærer. Regissør Laurent Cantet hadde lenge hatt lyst til å lage en film om lærere og elever. I boken fant han alt stoffet han trengte - og han fant ut at forfatteren var den perfekte hovedrolleinnehaveren. Filmen er et resultat av stor humanisme. En ekte, medrivende og spennende skildring av en lærers hverdag. Velfortjent vinner av årets gullpalme i Cannes.
"One of the most substantive and purely entertaining movies in competition at Cannes" Variety
"The Class is as fluid and thought-provoking as contemporary realist cinema can get" Screen Daily
KLASSEN ble en kritiker- og publikumsuksess i Frankrike og er valgt ut til å være landets Oscar-kandidat.
FIlmen vant også Filmkritikerprisen under Haugesund filmfestival 2008
I går var jeg på kino. Filmen "Klassen" er prisbelønnet og har fått gode anmeldelser (se omtalen på filmweb.no under"). Vi har alle sammen sett filmer i kategorien "umulig klasse - inn kommer flink lærer - klassen blir harmonisk". Dem er det nok av. Denne filmen skulle være anderledes. Så jeg gledet meg til en skikkelig skolefilm.
Og filmen var faktisk god. Vi blir kjent med en rekke elever i ungdomsskolealder. Filmen gir meget gode portretter av disse og vi får også et godt bilde av hvordan det kan være å utøve læreryrket.
Dette skal være en dokumentar og filmen gir et realistisk inntrykk av hvordan det kan være i en klasse. Samtidig vet vi som arbeider i skolen at selv om virkeligheten her er beskrevet, så er det jo ikke slik i hver time, i alle klasser til alle tider. Utfordrende elever finnes, elever som sliter er det mange av, og elever med tankene helt andre steder enn i timen kan oppleves slitsomt. Det er nok også en del av virkeligheten det læreren opplever: han forstår elevene, forsvarer dem i kinkige situasjoner, prøver å se dem og ta dem på alvor. Likevel må han igjennom en episode med aggressive elever som en stund vender seg mot ham. Utakk er verdens lønn, sies det.
Vi kjenner også igjen lærerværelset og vi har opplevd alle elevene i denne filmen. Og episodene i timene. Diskusjonene om læring, motivasjon, sosial bakgrunn, karaktersetting og argumentene for og mot straff og straffeutmåling er velkjente temaer. Filmen har vel knapt noen ambisjon ut over dokumentering, men vil nok skremme noen og fornøye andre. Kunstnerisk er det.
Til foreldre som lar seg bekymre; dette kan virke tøft, men husk at vi her kun har med et lite utdrag av virkeligheten å gjøre. Elevene er også varme, omsorgsfulle og lærevillige - noe filmen også tidvis viser.
Til elever som mener filmen er overdrevet: ja, men likevel sann.
Til lærere; husk at denne læreren er en typisk god lærer. At han et lite sekund mister besinnelsen endrer ikke på det. Å være lærer innebærer ikke et robot-aktige følelsesliv.
Og så håper jeg ingen tar skrekken av å se filmen og ikke lenger ønsker å bli lærer. Dette er verdens viktigste yrke. Det er spennende å være lærer og man blir glad i elevene sine. Man må gi av seg selv - men får også veldig mye tilbake. Replikken på slutten av filmen der klassens tillitsvalgte, Sandra, humoristisk blir venn med læreren igjen er filmens høydepunkt for meg. Hun har lest Platon på fritiden og vi forstår mer av filmen.
Filmen går inn i en tradisjonell humanistisk tradisjon - og vi som har vårt virke i skolen, er heldigvis nødt til å ha dette med oss i det daglige.
Filmen anbefales til alle som opptatt av mennesker generelt og skole spesielt.
Tillegg fredag 9.1.: Filmen er godt omtalt i månedens utgave av norske Le Monde.
Her kommer utdrag av omtale på filmweb.no:
--------------------------------------------
Årets Gullpalmevinner fra Cannes
"An amazing, amazing film" - Sean Penn, juryleder Cannes
I to timer er vi som en flue på veggen i en ungdomsskoleklasse i en forstad til Paris. Læreren François Bégaudeau (som faktisk spiller seg selv!) forsøker å legge forholdene til rette slik at den brokete gjengen av pubertal energi og rebelsk kreativitet kommer til uttrykk på en konstruktiv måte. Han forsøker å se samtlige elever, hjelpe, oppmuntre og rettlede. Det er ikke alltid like enkelt. KLASSEN følger François og hans skoleklasse gjennom et helt år, fra første til siste skoledag. Vi lærer alle elevene å kjenne og følger deres opp- og nedturer. Det er engasjerende, inspirerende og oppløftende, samtidig som filmen føles 100% autentisk.
François Bégaudeau jobbet et år på en ungdomsskole i Paris før han skrev boken "Entre les murs" om sine erfaringer som lærer. Regissør Laurent Cantet hadde lenge hatt lyst til å lage en film om lærere og elever. I boken fant han alt stoffet han trengte - og han fant ut at forfatteren var den perfekte hovedrolleinnehaveren. Filmen er et resultat av stor humanisme. En ekte, medrivende og spennende skildring av en lærers hverdag. Velfortjent vinner av årets gullpalme i Cannes.
"One of the most substantive and purely entertaining movies in competition at Cannes" Variety
"The Class is as fluid and thought-provoking as contemporary realist cinema can get" Screen Daily
KLASSEN ble en kritiker- og publikumsuksess i Frankrike og er valgt ut til å være landets Oscar-kandidat.
FIlmen vant også Filmkritikerprisen under Haugesund filmfestival 2008
mandag 5. januar 2009
God journalistikk?
For et par måneder siden kom resultatene av nasjonale prøvene. De fleste av landets aviser kastet seg over stoffet og skrev side opp og side ned. Dessverre var mye av det som ble skrevet så unyansert og dårlig at det var pinlig lesning for oss som er opptatt av kvalitet i skolen. Flere av løssalgsavisene hadde rankinglister over de "beste" og de "dårligste" skolene i landet og i fylkene.
Hvis meningen med å skrive om de nasjonale prøvene er å opplyse folk og få i gang gode prosesser, så bommer avisene totalt. Tvert om, tror jeg mange av artiklene fungerte fordummende. Det er forskjell på evaluering av skoler og for eksempel referat fra idrettstevner. Jeg sitter med et inntrykk av at sportsjournastikken har vunnet for mye terreng i artikkel-stoffet forøvrig.
Det er mange grunner til slike kåringer er meningsløse. Jeg har erfaring fra at skoler kommer ulikt ut fra år til år. Dette skjer ikke fordi skolene som sådanne forandrer seg så mye, men rett og slett fordi det faglige nivået på årskullene ofte varierer. Kvaliteten på undervisningen har selvfølgelig sitt å si, men vel så viktig er elevenes forutsetninger, sosialt, økonomisk og familiemessig. Jeg vet om skoler og klasser der utgangspunktet har vært problematisk, men der man virkelig har lykkes med å heve læringsutbyttet betraktelig i løpet av skolegangen. Tilsvarende vet jeg om klasser og skoler der utgangspunktet for virkelig topp resultater har vært absolutt til stede, men hvor man av ulike årsaker yter noe i underkant og resultatene blir deretter. Sagt med karakterspråket: en skole der elevene hever seg fra to til fire, er kanskje vel så "god" som en skole der elevene holder på en firer eller en femmer eller hever seg en karakter.
Nå tror kanskje leseren at jeg er motstander av nasjonale prøver. Og kanskje noen tenker at denne rektoren er redd for å ble sett i kortene. Det er feil. Jeg mener at nasjonale prøver er nødvendige og gode å ha. Skoler kan da sammenlikne seg med seg selv, analysere utviklingstrekk, vurdere arbeidet sitt og legge strategier for skoleutvikling og bedring av læringsarbeidet. Videre tror jeg også resultatene bør offentliggjøres. Men da må avisene også kjenne sitt ansvar. Fordummende oppslag om "vinnere" og "tapere" kan i verste fall virke skadelig. Vi trenger hele tiden en debatt og gode prosesser om hvordan vi skal bli bedre i skolen. Da trenger vi aviser som informerer og opplyser.
Hvis meningen med å skrive om de nasjonale prøvene er å opplyse folk og få i gang gode prosesser, så bommer avisene totalt. Tvert om, tror jeg mange av artiklene fungerte fordummende. Det er forskjell på evaluering av skoler og for eksempel referat fra idrettstevner. Jeg sitter med et inntrykk av at sportsjournastikken har vunnet for mye terreng i artikkel-stoffet forøvrig.
Det er mange grunner til slike kåringer er meningsløse. Jeg har erfaring fra at skoler kommer ulikt ut fra år til år. Dette skjer ikke fordi skolene som sådanne forandrer seg så mye, men rett og slett fordi det faglige nivået på årskullene ofte varierer. Kvaliteten på undervisningen har selvfølgelig sitt å si, men vel så viktig er elevenes forutsetninger, sosialt, økonomisk og familiemessig. Jeg vet om skoler og klasser der utgangspunktet har vært problematisk, men der man virkelig har lykkes med å heve læringsutbyttet betraktelig i løpet av skolegangen. Tilsvarende vet jeg om klasser og skoler der utgangspunktet for virkelig topp resultater har vært absolutt til stede, men hvor man av ulike årsaker yter noe i underkant og resultatene blir deretter. Sagt med karakterspråket: en skole der elevene hever seg fra to til fire, er kanskje vel så "god" som en skole der elevene holder på en firer eller en femmer eller hever seg en karakter.
Nå tror kanskje leseren at jeg er motstander av nasjonale prøver. Og kanskje noen tenker at denne rektoren er redd for å ble sett i kortene. Det er feil. Jeg mener at nasjonale prøver er nødvendige og gode å ha. Skoler kan da sammenlikne seg med seg selv, analysere utviklingstrekk, vurdere arbeidet sitt og legge strategier for skoleutvikling og bedring av læringsarbeidet. Videre tror jeg også resultatene bør offentliggjøres. Men da må avisene også kjenne sitt ansvar. Fordummende oppslag om "vinnere" og "tapere" kan i verste fall virke skadelig. Vi trenger hele tiden en debatt og gode prosesser om hvordan vi skal bli bedre i skolen. Da trenger vi aviser som informerer og opplyser.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
