Best på læringsmiljø

Hei Skolelederne i Askøy er blitt enige om at vi skal bli best på læringsmiljø. Det gjør meg stolt og glad. Et godt læringsmiljø er avgjørende for læringsresultatene i skolen. Med læringsmiljø forstår jeg ikke bare selve undervisningen. Elevenes forutsetninger, ytre rammevilkår og læringsutbytte er også sentrale begreper når vi snakker om læringsmiljø. Alle ansatte i skolene har et ansvar for å utvikle og opprettholde et godt og inkluderende læringsmiljø. Ledelsen og læreren er selvfølgelig sentrale, men også assistentene, kontormedarbeidere og miljøarbeiderne må være aktive medspillere. Skolen er en sosial arena. Det er viktig for elevene å ha venner og gode relasjoner til de på samme alder. En vesentlig faktor er relasjonene mellom elev og lærer. Fungerer dette og hvis eleven blir sett og fulgt opp med veiledning og støtte er mye gjort. Vi vet av forskning at tydelig klasseledelse og lærerstyrt undervisning gir resultater. Det er lærer og kun lærer som har ansvar for undervisningens fremdrift. Dette ansvaret kan ikke overlates til elevene. Hver skole har egne visjoner, verdier og normer. I de skolene der felles normer og regler er akseptert og forstått av alle, ser vi også gode læringsmiljø. Like viktig er et gjennomtenkt elevsyn og at skolen (og like viktig; hjemmet) har klare forventninger til læring. Elever som opplever at voksne forventer noe av dem, gjør det bedre på skolen. Jeg gleder meg til fortsettelsen i Askøy. Mye godt arbeid gjøres.

Skolene på facebook!

Om lag 70-80 % av norges befolkning er aktiv på digitale sosiale medier. Flest er på Facebook og Twitter, men det finnes mange andre fora som er i aktiv bruk - både globale, nasjonale og lokale. Jeg mener skolene bør benytte slike sosial medier som en naturlig del av undervisningen. Vi som jobber i skoleverket kan ikke overse bruken dette nye fenomenet. Vi opererer ikke i et vakuum adskilt fra hvordan samfunnet endrer seg utenfor klasserommet. Gode pedagoger bruker ny teknologi og følger med i utviklingen. Vi har en oppgave i å motivere. En klar fordel med sosiale medier, som for eksempel Twitter er at man gjennom selvrapportering og blogging kan kan oppdatere hverandre fortløpende på begivenheter som har relevanse i fagene. Innhenting av fakta og systematisering blir slik mer levende og motiverende. Som kommunikasjonskanal er også sosiale medier uovertruffen. Å få tilbakemeldinger fra foreldre eller forespørsler er en god toveiskommunikasjonsform. Mange lærere har opprettet facebookgrupper med klassen der faglige diskusjoner, utveksling av informasjon og mye god deling foregår - nær sagt til alle døgnets tider. Så vet vi også at mange i vår tid motiveres ekstra når produktene deres blir gjort kjent for små og store grupper av publikum. Det er meget verdifullt for elever å få umiddelbare tilbakemeldinger f.eks. på videosnutter som lages i undervisningssammenheng. Også lærere imellom kan utvikle seg via sosiale medier. Deling av gode eksempler, deling av refleksjon, gjennom tipsing og ved å gi hverandre tilbakemeldinger - ja så kan man sammen utvikle seg sterkere. Teknikken gir muligheter for stort tempo i utviklingsarbeid.

Flott med strengere permisjonspraksis

Dagsavisen forteller 8.11. at man nå skal skjerpe inn på adgangen til å få permisjoner i Osloskolen. Dette er nødvendig - ikke bare i Oslo, men i mange av landets kommuner. I Askøy vedtok vi allerede i 2010 et strenger reglement der jeg som undervisningssjef var tydelig på at permisjoner i tide og utide ikke var ønskelig. Bakgrunnen var at flere og flere skoler opplevde at foreldre tok ut barn fra skolen stadig oftere. Man skulle på ferieturer, gjerne til syden eller andre feriemål. Restplasser ble kjøpt i helgen og skolen kunne motta en kort SMS mandag morgen; "fikk billig tur til syden - blir borte denne uken". Nå var nok flesteparten av permisjonene varslet med større tidsmargin, men alt for mange anså skolen som mindre viktig enn ferie. Noen skulle gjerne være med besteforeldre på deres ferietur, og også være med far og mor på andre tidspunkter. Velstandsøkningen gir selvfølgelig virkninger på folks reisevaner. Alt fraværet var naturligvis en utfordring for eleven og læringsarbeidet. Men også gruppearbeid, prosjektarbeid og progresjon i arbeidet for andre elever ble skadelidende. Fraværet førte også til mye ekstraarbeid for lærere og skoleledere som måtte administrere alt, og slik gikk det også ut over deres kjerneoppgaver i skolen. Som undervisningssjef tenker jeg at skole er det viktigste i barns liv utenom familien. Derfor er det sentralt å opprettholde respekt for skolen og alle voksne bør være tydelige på dette. Tar man barnet ut av undervisningen for å dra på ferie, så er det faktisk et signal om at ferie er viktigere enn skole. Jeg er derfor veldig glad for at også Oslo nå strammer inn sin praksis. Jo flere skolesjefer og rektorer som er klare på dette feltet, dess fortere kan vi få tilbake respekten for skolen og læreryrket. Året har 365 dager. Av disse er det 190 skoledager. Da er det mange dager igjen til å ta ferie på. Det er og gledelig at rådende skoleforskere som Thomas Nordahl gir råd om det samme. I England kan man risikere bot hvis man tar barnet ut av skolen uten rektors godkjenning. I Singapore har jeg hørt folk si det er komplett utenkelig at elevene ikke skal delta i alle undervisning.Se link: www.dagsavisen.no/samfunn/permisjonsstopp-i-oslo-skolen

Flinkere på skolen?

Vi er en drøy måned ut i skoleåret. Da alle de vel 600 ansatte i Askøyskolene tok «avspark» i skoleåret 14.8. hadde vi professor Thomas Nordahl som dyktig foreleser. Blant de temaene han snakket om var hvordan foreldre kan bidra til bedre læringsutbytte for sine barn. Her er hans kloke råd til foreldre: VIS INTERESSE. Vis at du er interessert i barnas skolegang. Følg opp daglig med spørsmål om hva de driver med på skolen, hva som har skjedd i dag, og hva de har lært. VÆR SAMMEN. Hjelp til med leksearbeidet – også når du føler at du ikke forstår alt de driver med på skolen. Bare det at du viser interesse hjelper. Kom gjerne med forslag til hvordan de kan løse oppgaver når de jobber med leksene. Sitt sammen med barna når de gjør lekser. LEKSENE FØRST. Ikke nedprioriter lekser på grunn av organisert idrett, leke med venner eller andre aktiviteter. Gjør det til en fast regel at leksene alltid skal fullføres før barna drar på fotballen, turn eller annen trening. Da skjønner ungene at skole er det viktigste i hverdagen deres. REIS I FERIEN. Ikke ta ungene ut av skolen for å reise på ferie. Legg ferieturene til perioder når det er skolefri. VÆR POSITIV. Snakk positivt om skolen, rektor og lærerne. Viser du at skolegang er viktig, vil holdningene smitte over på barnet. BIDRA SELV. Engasjer deg i aktiviteter på skolen. Sørg for at du bidrar til å skape et godt nettverk med både lærere og andre foreldre. Da vil barnet ditt trives bedre på skolen. Barn som trives, presterer bedre på skolen. SKAFF VENNER. Gjør hva du kan for at barnet ditt skal få venner. Det kan hjelpe hvis dere foreldre blir bedre kjent med hverandre, kanskje kan du invitere andre foreldre og barn i klassen hjem? Husk at barn som har venner blir mer motivert til å gå på skolen. SNAKK OM SKOLEN. Snakk med barna om forventninger til skolegangen. Hva vil de ha ut av skolen – og hva gjør de for å oppnå dette? Hvordan prioriterer det tiden sin? AVKLAR MED SKOLEN. Bli enig med skolen og læreren om hvor mye tid barn skal bruke på leksene. De bør også ha tid til å drive med fritidsaktiviteter. Lykke til. Vi ønsker å bli best mulig - sammen! Åge R. Rosnes undervisningssjef

Høye grunnskolepoeng

Udir la denne uken ut resultatene fra vårens beregning av Grunnskolepoeng (eksamens- og standpunktkarakterene i ungdomskolen). For Askøyskolens vedkommende finner vi en meget gledelig heving i forhold til i fjor. Våre fire ungdomsskoler havnet på 41,3 poeng. Det er en økning fra i fjor på hele 1,3! Til sammenlikning er tallene for "Hele landet" 39,9, for "kommunene i Hordaland" 40,5 og for "Kommunegruppe 13" 40,0 poeng. Det er veldig kjekt å se årets resultater. Og jeg vil tro det har sammenheng med det omfattende utviklingsarbeidet vi har i gang i skolene våre de siste årene. Økt læringsutbytte er rettesnoren her. Og vi er ennå bare halvveis i handlingsplanen vår..... I tillegg til at det er interessant å se at Askøy nå ligger over landsgjennomsnittet og at vi går kraftig frem, så finner vi også spennende tall for videre analyse: det er f.eks store forskjeller på resultatene for jenter og gutter. Mens jentene samlet oppnår hele 42,8 poeng, er guttenes resultat 40,1. Dette er en trend i tiden sier forskningen; det viser seg også i tallmaterialet for hele landet og avspeiles klart f.eks i søknader til høyere utdanning. Langt flere jenter enn gutter velger nå studier på universitet og høyskoler. I Askøy er det jentene ved Kleppestø ungdomsskole som kom best ut poengmessig. Det er også forskjeller skolene i mellom. Vår beste skole oppnådde 42,9 poeng. Den laveste poengsum var 38,8. Som undervisningssjef er jeg veldig fornøyd med fremgangen siste året. Vi har en målsetting om 42 poeng innen 2014 - da er vi på god vei. Det er all grunn til å takke alle ansatte; lærere, ledere, assistenter og andre for innsatsen. Vi drar lasset sammen i Askøy og det gir forbedring! Så må vi se fremover: sterkt fokus på tilpasset opplæring, ny lederstruktur, hyppig og omfattende bruk av verktøyene vi ha fått av Ringer i vann, bedre standarder og gode rutiner og økt fokus på vurdering for læring. Alt dette håper jeg skal bringe oss enda videre. PPT er med, lederne er med, lærere og assistenter er med!

Forunderlig av "BT"

Hei
Denne bloggen handler ikke om skole direkte. Men jeg har fulgt med på noen oppslag og innlegg i regionavisen Bergens Tidende. For noen uker siden hadde avisen en forside der en fagforeningsmann kritiserte Hordaland Fylkeskommune (HFK) i sterke ordelag. HFK og rektorene ble beskyldt for å dekke over og skjule saker der vold mot lærere hadde skjedd. BT oppfordrer HFK om å ta kritikken på alvor.

Så satt antakelig noen i HFK og lurte på hva dette var. For Opplæringsdirektøren skriver et pent og høflig brev til vedkommende tillitsmann og ber om konkretisering av tilfeller og kanskje han også har noe dokumentasjon?

Og det er da BT opptrer forunderlig. Dette mener den er "refs" og overkjøring av tillitsmannen. Jammen ikke lett å forstå.

Skulle HFK ta det på alvor eller skulle de ikke? Mener BT at når HFK svarer på kritikk med en spørrende holdning, så er det ubetinget å anse som refsing?

Hva med BTs "faktasjekk" - har den sovnet i timen? Kanskje fakta ødelegger en god røverhistorie for avisen?

Jeg har selv jobbet i HFK, som lærer, inspektør og som rektor. Jeg vet at slike saker tas meget alvorlig og blir grundig behandlet. Det betyr ikke alle saker får optima utgang - slik er ikke verden. Men å beskylde rektorene i fylkeskommunen for ikke å være sitt ansvar bevisst - det tjener ingen til ære. Vi trenger trygge rektorer for å få gode skoler. Grunnløse oppslag med krigstyper fremmer ikke selvtillit, vel?

Askøyskolene i utvikling

Undervisningsavdelingen er inne i en større utviklingsprosess. Bakgrunnen er Sektorplan skole vedtatt av kommunestyret. På bakgrunn av den er det blitt laget en 4-årig handlingsplan for hele avdelingen. Samtidig har hver skole laget sin handlingsplan som går ett år om gangen.

En stor skolekommune som Askøy trenger helhetlig skoleutvikling og felles retning. Endrings- og utviklingsarbeid er nødvendig. Det er ofte inspirerende, men kan også tidvis være krevende for enkeltindivider og grupper. Elevene våre fortjener at vi stiller store krav til hverandre i askøyskolen.

Hensikten med Sektorplan skole og utviklingsarbeidet er å bedre læringsutbyttet for elevene, sikre kvaliteten i opplæringen og sørge for at kommunen oppfyller krav i lov og forskrift om kvalitet og dokumentasjon.

Utviklingsarbeidet er ikke satt i gang fordi askøyskolen har vært dårlig. Våre ansatte gjør en formidabel jobb innenfor trange rammer og vi ligger rimelig godt an på nasjonale prøver og andre tester der vi blir sammenliknet med andre. Men; ”man trenger ikke være dårlig for å prøve å bli bedre” er et motto vi gjerne kan huske uansett hvor vi jobber. Vi er alle ansatte for å gi elevene best mulig utviklingsmuligheter og læringsutbytte.

Kommunen har valgt å knytte til seg et veilederfirma for å bistå skolene i arbeidet. Grunnet reglene for slike engasjementer ble det lyst ut anbud. Fire firma sendte inn bud. Av disse ble Ringer i vann (RIV) vurdert som best egnet. Utvalg for oppvekst og levekår godkjente enstemmig dette. RIV kan vise til svært gode resultater i flere prosjekter med andre samarbeidskommuner.

Det har aldri vært meningen at veilederne skulle drive utviklingsarbeidet, slik noen synes å tro. Det er avdelingen og skolene selv som skal styre, beslutte og utføre jobben. RIVs rolle er å veilede, coache og være samtalepartner. De veileder i arbeid både på system- og individnivå, og har rutiner der de kontinuerlig ber om tilbakemeldinger på eget arbeid. Underveis og i etterkant av RIV-samlinger kan for eksempel deltakerne alltid åpent gi ros eller forbedringsforslag gjennom verktøyet pluss/delta.

Arbeidet begynte med SWOT-analyser på enhetene vinteren 2009/10. Gjennom skolebesøk, felles samlinger, skriftlige rapporteringer og nye analyser har RIV i løpet av drøyt to år systematisk veiledet skolene i vurderingen av egen virksomhet. Til våren kommer så det siste besøket med ny evaluering. Da blir også ansatte ved skolekontoret med, fordi dette nå skal bli en del av kommunens systematiske arbeid for oppfølging av skolene. Som undervisningssjef gleder jeg meg til disse besøkene.

Grunnet utviklingsarbeidet har vi fått veldig mye på plass de siste årene. Jeg har allerede nevnt tre overordnete planer som er til god hjelp for skolene fordi tema og konkrete mål er satt. Skolene vet hva som forventes. Vi har laget ”System for dialog og kvalitetsstyring” der styringsdialogen er et viktig element for at skoleeier skal kunne få rapport om tilstanden i skolen. Både Kontrollutvalget, politikere og ikke minst foreldre har etterlyst dette. Våren 2012 er vi kommet så langt at skolene kan foreta grundige ståstedsanalyser. Her kommer Utdanningsdirektoratet sitt nettbaserte opplegg til sin rett. Vi har også laget et rapporteringssystem til skoleeier. Til høsten vil kommunestyret få den første tilstandsrapport til debatt. Jeg er glad for at vi nå kan lukke dette avviket, men vel så viktig er det at kvalitetsvurderinger også vil bidra til en bedre skole.

Vi har nå økt fokus på tilpasset opplæring. Ressursteam (RT) er opprettet på hver skole. RT-leder har fått tid for å drive dette arbeidet systematisk slik loven krever. Teamet er bredt sammensatt, både skolens ledelse, lærere, helsesøster og PPT er fast representert. I tillegg kalles andre fagfolk (eks logopeder) inn etter behov. Opprettelse av Ressursteam har vært en ubetinget suksess, men vi skal bli enda bedre her også. Dette vil komme elevenes læring til gode.

Andre viktige og konkrete føringer for elevens læring er også utarbeidet som ledd i vår 4-årige handlingsplan. Her kan nevnes ”Plan for kvalitet i leseopplæringen”, ”Overgang fra barnehage til skole”, ”Rutiner for overgang barnehage til skole” og ”Felles system for kartlegging”. Alt dette bidrar til å heve kvaliteten i arbeidet vi gjør og for å sikre tilpasset opplæring. Vi vet at alle overganger kan være risikofylte. Derfor jobbes det nå også med overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og deretter overgangen fra u-trinnet til videregående skole. Askøy kommer i gang med Ny GIV allerede inneværende år. Vi vil fortsatt ha flere arbeidsgrupper i sving for å lage standarder, rutiner, flytskjema etc. Noe av dette handler om pedagogikk, men vi må og ha systemer og dokumentasjon. Ikke minst har dette vært nyttig etter at vi hadde tilsyn fra Fylkesmannen etter Kap 9a. Nå har jeg tro på at vi kan lukke de avvikene vi fikk pålegg om å utbedre i forhold til elevens arbeidsmiljø. Mange ansatte i askøyskolene har bidratt betydelig i alt dette arbeidet og de fortjener ros for innsatsen.

Utviklingsarbeidet er altså forankret både juridisk og politisk. Det er ikke enkelt å involvere alle ansatte i alt arbeidet. Likevel har vi prioritert å bruke tid på to plandager med alle ansatte for å presentere deler av arbeidet. Alle skoler har flere piloter (lærere) som sammen med ledelsen står i bresjen for utviklingsarbeidet. Ledere og piloter har vært med på flere en- og todagers samlinger der RIV og andre har hatt gjennomganger av forskning som forteller om hva som faktisk virker og gir bedre læring for elevene. Tema har blant annet vært klasseledelse, fysisk tilrettelegging, hjerneforskning omkring læring, trening av sansemotorikk og mye mer. Etter samlingene tas dette videre ut på skolen slik at hele personalet har kunnet få del i innholdet. Piloter og ledere utgjør ca 20 % av alle ansatte i askøyskolen. Og ca hver tredje som har pedagogisk ansvar i skolen har deltatt på disse fellessamlingene. Også på informasjonssiden er det gjort grep: På et eget fag i itslearning, ”Alle ansatte askøyskolen” har vi samlet oppslag og mapper med innhold fra arbeidet som gjøres. Her ligger langt over 200 eksempler på tiltak og god praksis ute på skolene. Alle presentasjoner, evalueringer og dokumenter gjøres tilgjengelig for alle. Vi har nyhetsbrevet ”Læringstrykk” som i 2011 kom ut med 18 nummer der innholdet i hovedsak er utviklingsrelatert. Vi har også hatt en delingskonferanse der skolene fortalte om gode tiltak de har gjennomført. Vi kan helt sikkert bli enda bedre på dette og jeg vil oppfordre alle, både foreldre og ansatte som er usikre om å ta kontakt egen skoleledelse her. Jeg er helt sikker på at alle rektorer, inspektører og piloter med glede vil informere og drøfte alle sider ved arbeidet. Disse fortjener alles respekt for solid innsats! Alle dokumenter og rutiner på systemnivå sendes også ut på høring til skolene før beslutning tas. Vi tar også opp disse i det Kommunale foreldreutvalget (KFU) og har fått gode tilbakemeldinger.

Vi har veldig behov for etter- og videreutdanning av lærere, assistenter og ledere i skolen. I Askøy har vi prioritert skoleledelse de siste årene. Vel halvparten av våre rektorer har tatt eller er i ferd med å ta ”Rektorskolen” Vår kompetanseutvikling her er i norgestoppen, særlig når vi også vet at flere har tilsvarende utdanning fra tidligere også. På samlingene med RIV har vi også hatt et sterkt fokus på skoleledelse. Dette fordi forskning viser at tydelig ledelse er en suksessfaktor i skolenes utviklingsarbeid. Ett av de synlige resultatene av dette er at mange nå driver med ”skolevandring” – en metodikk som gjør at lærere føler de blir sett, man får til gode dialoger og kvaliteten heves. I tillegg har kommunen også ”relasjonsledelse” i fokus, noe rektorene også deltar på. Vi har hatt kapasiteter som Mary Wilson og Bjørn Eriksen som foredragsholdere, i tillegg til rektorer og skolesjefer fra skoler og kommuner som har lykkes. Når det gjelder lærerne har vi satset på ”grunnleggende leseopplæring” og ”lesing i alle fag”. Det er også positivt at vi siste årene igjen har tilbudt kurs på fagdagen i februar. Her har vi også valgt at assistentene skal få faglig påfyll.

Videre har vi sammen med RIV brukt mye tid både på vurderingsarbeid og på klasseledelse. Læreren er den aller viktigste enkeltfaktor for elevens læring. Da er tydelig klasseledelse og kunnskap om vurderingsarbeid sentralt. Ikke minst kan bruk av itslearning gjøre dette arbeidet ubyråkratisk og effektivt. Den enkelte skole gjør prioriteringer ut fra egne forutsetninger, både i metodevalg og mht prioriteringer.

RIV har skrevet en bok der mange verktøy er presentert, de fleste velkjente. Boken brukes som pensum på høyskolenivå. Denne ”verktøykassen” er stor og man kan velge hva som passer til egen undervisning. De fleste av disse verktøyene er universelle og kan brukes i mange sammenhenger. Poenget med alle disse verktøyene er at man kan bruke dem etter behov for å møte elevenes nivå og deres egne læringsstiler. Jeg ser at mange er i daglig bruk i klasserom og personalrom i askøyskolene.

Askøy kommune er på god vei med skoleutvikling. Det er grunn til å takke for et imponerende stykke arbeid så langt! Så har vi selvsagt fremdeles mye ugjort. Også i fortsettelsen må hovedfokuset være elevenes læring.