Som ny undervisningssjef har jeg et ønske om å besøke alle skolene i Askøy i løpet av høsten og vinteren. I dag var jeg på Erdal barneskole og ble møtt av en engasjert rektor som viste meg rundt i bygningene og på uteområdet. Deretter var det lunsj på personalrommet. Så gikk det slag i slag. Først et møte med alle assistentene, så møte med ledelsen, verneombud og de lokale tillitsvalgte. Og til slutt traff jeg alle lærene samlet til dialog.
Ledelsen og de tillitsvalgte fortalte om utviklingsplan, elev- og foreldremedvirkning, brukerundersøkelsene som er gjennomført, arbeidet i spes.ped.teamene og om SFO. Jeg fikk et godt innrykk i hva skolen er god på og hva som er utfordringene. Her finnes både realisme og fremtidsvyer. Skolen holder på å meisle ut en tydelig profil og egen pedagogisk plattform.
Hensikten med besøksrunden er å etablere kontakt, bli kjent og jeg ønsker å få innblikk i hvordan den enkelte skole driver. I så måte var dagens besøk verdifullt.
Jeg er imponert over det jeg så og fikk høre på Erdal. Det var et tydelig sammensveiset kollegium jeg fikk møte. Trygghet og mot er blant mottoene i et personale som er preget av glød og humør.
Jeg takker rektor Sigmund Gundersen og hans stab for god mottakelse og ser frem til et godt samarbeid med skolen i årene som kommer.
Neste besøk jeg ser frem til er på Kleppe skole 23.10.
tirsdag 20. oktober 2009
Debatt om utvisning
Skal lærerne kunne utvise elever fra timen? Dette spørsmålet har vært debattert i vide kretser i sommer og nå i høst. Temaet ble aktualisert for over et år siden. Bakgrunnen var en praksis ved en videregående skole i Trøndelag. Der ble elever som kom for seint til timen, utestengt og måtte vente til neste friminutt før de fikk komme inn. Ordningen var nedfelt i skolens reglement. Så ble saken satt på prøve; hos rektor, hos skoleeier, og hos fylkesmannen før den til slutt havnet i Utdanningsdiektoratet. Der slo man fast at praksisen var ulovlig. Heldigvis førte dette igjen til at daværende statsråd Solhjell ville endre loven.
Saken har nå vært på høring og tunge aktører som Utdanningsforbundet, flere fylkeskommuner, KS, Elevorganisasjonen og ikke minst Barneombudet har deltatt høylytt i debatten.
Selv mener jeg nok saken er kommet litt ut av proposjoner. Det er ikke ofte det skjer på en skole, men av og til er det behov for at lærer må sette foten ned for bråkete adferd i et klasserom. Både for å sette en grense, men også for å kunne gjenopprette et nødvendig arbeidsmiljø for klassen. Praksis har ofte vært, med hjemmel i reglement, at lærer har utvist for resten av timen, eller for en lengre sammenhengende arbeidsøkt - inntil eleven skulle ha ny lærer/nytt fag.
Debatten har dreid seg om hvem som skal kunne gjøre slike valg. Lærer eller rektor? Noen har ment at rektor må gjøre såkalt enkeltvedtak hver gang noen skal vises ut. Og det er her jeg mener noen er på ville veier. Det er ikke klokt å lovfeste slike detaljer i skolehverdagen. Et enkeltvedtak krever saksbehandling og byråkrati. Vi trenger ikke mer byråkrati i skolen. Loven og reglementene som gjelder fungerer greit som nå.
Lærerne må kunne sikre klassen sin et miljø der læring kan skje. Lærerne trenger også autoritet i klasserommet. Å måtte be rektor om å hjelp/lov til å utvise i slike situasjoner, er ikke bare unødvendig byråkrati, men kan også svekke henne i lederrollen foran klassen.
Men hva med rettsikkerheten til elevene? Læreren kan jo gjøre en feilvurdering, er et argument. Ja, det vet vi kan skje. Men en slik skade er opprettelig. God dialog mellom kloke hoder som setter eleven og læringsarbeidet i sentrum tror jeg er nøkkelen til at dette kan håndteres i hverdagen rundt om i skoleNorge.
Av og til tror jeg at det for lenge siden de ellers så kloke hodene i Udir selv har vært på skolen?
Saken har nå vært på høring og tunge aktører som Utdanningsforbundet, flere fylkeskommuner, KS, Elevorganisasjonen og ikke minst Barneombudet har deltatt høylytt i debatten.
Selv mener jeg nok saken er kommet litt ut av proposjoner. Det er ikke ofte det skjer på en skole, men av og til er det behov for at lærer må sette foten ned for bråkete adferd i et klasserom. Både for å sette en grense, men også for å kunne gjenopprette et nødvendig arbeidsmiljø for klassen. Praksis har ofte vært, med hjemmel i reglement, at lærer har utvist for resten av timen, eller for en lengre sammenhengende arbeidsøkt - inntil eleven skulle ha ny lærer/nytt fag.
Debatten har dreid seg om hvem som skal kunne gjøre slike valg. Lærer eller rektor? Noen har ment at rektor må gjøre såkalt enkeltvedtak hver gang noen skal vises ut. Og det er her jeg mener noen er på ville veier. Det er ikke klokt å lovfeste slike detaljer i skolehverdagen. Et enkeltvedtak krever saksbehandling og byråkrati. Vi trenger ikke mer byråkrati i skolen. Loven og reglementene som gjelder fungerer greit som nå.
Lærerne må kunne sikre klassen sin et miljø der læring kan skje. Lærerne trenger også autoritet i klasserommet. Å måtte be rektor om å hjelp/lov til å utvise i slike situasjoner, er ikke bare unødvendig byråkrati, men kan også svekke henne i lederrollen foran klassen.
Men hva med rettsikkerheten til elevene? Læreren kan jo gjøre en feilvurdering, er et argument. Ja, det vet vi kan skje. Men en slik skade er opprettelig. God dialog mellom kloke hoder som setter eleven og læringsarbeidet i sentrum tror jeg er nøkkelen til at dette kan håndteres i hverdagen rundt om i skoleNorge.
Av og til tror jeg at det for lenge siden de ellers så kloke hodene i Udir selv har vært på skolen?
tirsdag 13. oktober 2009
Nytt om vurdering
I dag var ca 700 skolefolk samlet i Grieghallen for å bli orientert om nye paragrafer som omhandler den nye tid for vurderingsarbeidet i skolen. Det er positive endringer på gang - til beste for elevenes læringsarbeid.
Litt oppsummering fra dagen:
Disse prinsippene tydeliggjøres nå i norsk skole:
1. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem.
2. De skal få tydelige tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
3. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg (av noen kalt fremovermeldinger)
4. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid - de skal vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling.
I tillegg er det kommet presiseringer og fornyelser når det gjelder f.eks. orden/oppførsel, fraværsreglement, underveisvurdering, sluttvurdering og ikke minst; hva er egentlig grunnlaget for vurdering. Mye spennende - og mye å tenke igjennom. Jeg vil anbefale både foreldre og ansatte i skolen til snarest å orientere seg i alt det nye.
Litt oppsummering fra dagen:
Disse prinsippene tydeliggjøres nå i norsk skole:
1. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem.
2. De skal få tydelige tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
3. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg (av noen kalt fremovermeldinger)
4. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid - de skal vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling.
I tillegg er det kommet presiseringer og fornyelser når det gjelder f.eks. orden/oppførsel, fraværsreglement, underveisvurdering, sluttvurdering og ikke minst; hva er egentlig grunnlaget for vurdering. Mye spennende - og mye å tenke igjennom. Jeg vil anbefale både foreldre og ansatte i skolen til snarest å orientere seg i alt det nye.
søndag 11. oktober 2009
Kjønnsdelt svømmeundervisning?
I "Bergens Tidende" har jeg i det siste lest en del artikler som har tatt opp tema om kjønnsdelt svømmeundervisning. Bakgrunnen denne gangen skal være at noen i det muslimske miljøet i Bergen ikke ønsker at jenter skal bade sammen med gutter.
Det er veldig lenge siden vi delte elevene i gutte- og jenteklasser i dette landet. Begrunnelsen for deling da var verken av religiøs eller pedagogisk art. Jeg tror nok det var mer hensynet til arbeidsdelingen i samfunnet den gang som avstedkom slik segresjon. Jentene skulle oppdras til noen type sysler, som for eksempel ta seg av hus og hjem, barnestell og matlaging. Guttene skulle i lønnet arbeid og forsørge sin familie. Det var lenge siden. Da var det praktisk og rasjonelt med ulike skolefag og fokus.
Seinere har debatten om kjønnsdeling dukket opp i skoledebatten med litt mellomrom. Vi har hørt at jenter taper på å gå sammen med guttene. Dette fordi guttene ofte er de som bråker eller dominerer i klasserommet og slik har fått forholdsvis mye oppmerksomhet fra læreren. Jentene er stille, pliktoppfyllende og har dermed fått seile mer sin egen sjø. Denne mer sosiologiske tilnærming til debatten har aldri medført konkret endring i skolen, selv om en del forsøk er gjennomført. Vi har satset på kloke pedagoger som har prøvd å se alle og gi oppmerksomhet til enhver i klassen. Det er ikke funnet entydige vitenskaplig bevis for at jenter ville hatt mer utbytte av undervisningen dersom de plasseres i reine jenterklasser. Og - elevene selv har ofte stilt seg uforstående til hele debatten.
Når vi nå ser at debatten om kjønnsbasert svømmeopplæring dukker opp, er det grunn til å teste ut argumentene. Så vidt jeg forstår er det primært religiøse grunner til at noen ønsker å skille gutter og jenter. I så fall bør vi være tydelige i å si nei. I den norske skolen kan vi ikke lage særordninger som skal ta hensyn til alle typer religiøse ønsker eller krav. Det vil selvfølgelig kunne bli dyrt. Men viktigst av alt: klassedeling og annen organisering av skolen må ha en pedagogisk begrunnelse. Jeg er glad for at "BT" på lederplass også slår dette fast.
Nå er det viktig at vi ikke lager systemer og regler som truer integriteten til folk. Lovgivningen i Norge tar da også hensyn til dem som føler de ikke kan la barna deres følge skolens opplegg for svømmeundervisning. Man kan ta ansvaret for denne opplæringen selv.
Det er veldig lenge siden vi delte elevene i gutte- og jenteklasser i dette landet. Begrunnelsen for deling da var verken av religiøs eller pedagogisk art. Jeg tror nok det var mer hensynet til arbeidsdelingen i samfunnet den gang som avstedkom slik segresjon. Jentene skulle oppdras til noen type sysler, som for eksempel ta seg av hus og hjem, barnestell og matlaging. Guttene skulle i lønnet arbeid og forsørge sin familie. Det var lenge siden. Da var det praktisk og rasjonelt med ulike skolefag og fokus.
Seinere har debatten om kjønnsdeling dukket opp i skoledebatten med litt mellomrom. Vi har hørt at jenter taper på å gå sammen med guttene. Dette fordi guttene ofte er de som bråker eller dominerer i klasserommet og slik har fått forholdsvis mye oppmerksomhet fra læreren. Jentene er stille, pliktoppfyllende og har dermed fått seile mer sin egen sjø. Denne mer sosiologiske tilnærming til debatten har aldri medført konkret endring i skolen, selv om en del forsøk er gjennomført. Vi har satset på kloke pedagoger som har prøvd å se alle og gi oppmerksomhet til enhver i klassen. Det er ikke funnet entydige vitenskaplig bevis for at jenter ville hatt mer utbytte av undervisningen dersom de plasseres i reine jenterklasser. Og - elevene selv har ofte stilt seg uforstående til hele debatten.
Når vi nå ser at debatten om kjønnsbasert svømmeopplæring dukker opp, er det grunn til å teste ut argumentene. Så vidt jeg forstår er det primært religiøse grunner til at noen ønsker å skille gutter og jenter. I så fall bør vi være tydelige i å si nei. I den norske skolen kan vi ikke lage særordninger som skal ta hensyn til alle typer religiøse ønsker eller krav. Det vil selvfølgelig kunne bli dyrt. Men viktigst av alt: klassedeling og annen organisering av skolen må ha en pedagogisk begrunnelse. Jeg er glad for at "BT" på lederplass også slår dette fast.
Nå er det viktig at vi ikke lager systemer og regler som truer integriteten til folk. Lovgivningen i Norge tar da også hensyn til dem som føler de ikke kan la barna deres følge skolens opplegg for svømmeundervisning. Man kan ta ansvaret for denne opplæringen selv.
Tjenestevei
En ting som har forbauset meg litt i min nye jobb, er alle de henvendelser jeg har fått fra foreldre til barn i skolen. Daglig mottar jeg flere mailer og telefonoppringninger om smått og stort.
Nå er det alltid hyggelig å snakke med folk, høre hva de har på hjertet og særlig flott synes jeg det er å oppleve et sterkt engasjement for eget barn. Det vitner om at man tar foreldreansvaret på alvor. Noen ringer for å fortelle om farlig skolevei eller utilfredstillende skyssordning, andre har en hending eller episode i skolehverdagen som utgangspunkt for henvendelsen. Og jeg har også fått telefoner der foreldre oppfatter at en lærer eller rektor har gjort eller bestemt noe de er uenige i. Stundom er nok formålet med henvendelsen at undervisningssjefen skal gi dem medhold i en uenighetssak og kanskje også sette noen litt på plass - da ut fra egen oppfatning av saken.
Jeg tror alle forstår at jeg vanskelig kan håndtere direkte kontakt med 8 000-9 000 foresatte i askøyskolen. Da ville jeg ikke kunne få gjort jobben min.
Foreldre har flere muligheter for å kunne påvirke. Først og fremst er det selvfølgelig kontaktlæreren til eleven man forholder seg til. Dernest må man forholde seg til skolen som sådan, i praksis da rektor. Det er rektor har ansvar for drift av skolen, personellet, elevene, læringsmiljøet fysisk og sosialt, økonomien og for ekstern kontakt/informasjon. Rektor er en sentral beslutningstaker i skolen. Og myndighetsutøvelsen skjer etter lover, forskrifter, rundskriv fra overordnet, men også også i nær dialog med ansatte, elevene og foresatte gjennom de samarbeidsfora som er etablert.
Hovedregelen blir da selvsagt at foresatte må forholde seg til skolen når man vil fremme sitt syn på godt og vondt. I noen tilfeller, for eksempler når det er gjort enkeltvedtak etter forvaltningsloven, har man klageadgang. Ingen av henvendelsene hittil har handlet om det.
Så kan foresatte også bruke FAU og foreldrenes samarbeidsutvalg. Foreldre og elever skal ha flertall i skoleutvalget. Her kan man ta opp saker og påvirke gjennom argumentering og drøfting. Jeg er sikker på at når kloke folk setter seg ned og snakker sammen og hører på hverandre så finner man løsninger og aksepterer beslutninger. Ofte vil det beste argument vinne oppslutning er min erfaring. Større saker som gjelder flere eller alle skoler bør man kanskje ta opp i det samarbeidsforumet som er etablert for hele kommunen. Mer om Foreldreutvalget for grunnskolen kan du lese på deres hjemmeside: http://www.fug.no/
Rektor kan gi mer informasjon om tjenestevei.
Når det gjelder saker av mer politisk karakter, så er det jo lett å ta kontakt med de lokale politikerne. Likevel er det viktig å vite at disse vanskelig kan gå inn i enkeltsaker på personnivå.
Nå er det alltid hyggelig å snakke med folk, høre hva de har på hjertet og særlig flott synes jeg det er å oppleve et sterkt engasjement for eget barn. Det vitner om at man tar foreldreansvaret på alvor. Noen ringer for å fortelle om farlig skolevei eller utilfredstillende skyssordning, andre har en hending eller episode i skolehverdagen som utgangspunkt for henvendelsen. Og jeg har også fått telefoner der foreldre oppfatter at en lærer eller rektor har gjort eller bestemt noe de er uenige i. Stundom er nok formålet med henvendelsen at undervisningssjefen skal gi dem medhold i en uenighetssak og kanskje også sette noen litt på plass - da ut fra egen oppfatning av saken.
Jeg tror alle forstår at jeg vanskelig kan håndtere direkte kontakt med 8 000-9 000 foresatte i askøyskolen. Da ville jeg ikke kunne få gjort jobben min.
Foreldre har flere muligheter for å kunne påvirke. Først og fremst er det selvfølgelig kontaktlæreren til eleven man forholder seg til. Dernest må man forholde seg til skolen som sådan, i praksis da rektor. Det er rektor har ansvar for drift av skolen, personellet, elevene, læringsmiljøet fysisk og sosialt, økonomien og for ekstern kontakt/informasjon. Rektor er en sentral beslutningstaker i skolen. Og myndighetsutøvelsen skjer etter lover, forskrifter, rundskriv fra overordnet, men også også i nær dialog med ansatte, elevene og foresatte gjennom de samarbeidsfora som er etablert.
Hovedregelen blir da selvsagt at foresatte må forholde seg til skolen når man vil fremme sitt syn på godt og vondt. I noen tilfeller, for eksempler når det er gjort enkeltvedtak etter forvaltningsloven, har man klageadgang. Ingen av henvendelsene hittil har handlet om det.
Så kan foresatte også bruke FAU og foreldrenes samarbeidsutvalg. Foreldre og elever skal ha flertall i skoleutvalget. Her kan man ta opp saker og påvirke gjennom argumentering og drøfting. Jeg er sikker på at når kloke folk setter seg ned og snakker sammen og hører på hverandre så finner man løsninger og aksepterer beslutninger. Ofte vil det beste argument vinne oppslutning er min erfaring. Større saker som gjelder flere eller alle skoler bør man kanskje ta opp i det samarbeidsforumet som er etablert for hele kommunen. Mer om Foreldreutvalget for grunnskolen kan du lese på deres hjemmeside: http://www.fug.no/
Rektor kan gi mer informasjon om tjenestevei.
Når det gjelder saker av mer politisk karakter, så er det jo lett å ta kontakt med de lokale politikerne. Likevel er det viktig å vite at disse vanskelig kan gå inn i enkeltsaker på personnivå.
mandag 5. oktober 2009
Klok statsråd
Statsråd for Forskning og høyere utdanning, Tora Aasland vurderer å innføre sertifisering av lærere.
Les NTB-meldingen her:
Aasland vurderer sertifisering av lærerne
En naturlig videreføring av reformen av lærerutdanningen vil være å innføre sertifisering av lærerne, mener forskningsminister Tora Aasland (SV).
Av NTB, 05. oktober 2009
Reformen av utdanningen trer i kraft neste år, og på lengre sikt vurderer Kunnskapsdepartementet å innføre krav om sertifisering av lærerne før de kan begynne i yrket.
- En god utdannelse er det grunnleggende, og sertifisering er en ytterligere mulighet for kvalitetssikring. Det er noe mange yrker har. Sertifisering er ikke det viktigste, men noe vi vil vurdere på sikt, sier Aasland til Vårt Land.
I land der lærerne må ha sertifisering inngår som regel et prøveår i praksis der den ferske læreren får veiledning av en mentor.
Les NTB-meldingen her:
Aasland vurderer sertifisering av lærerne
En naturlig videreføring av reformen av lærerutdanningen vil være å innføre sertifisering av lærerne, mener forskningsminister Tora Aasland (SV).
Av NTB, 05. oktober 2009
Reformen av utdanningen trer i kraft neste år, og på lengre sikt vurderer Kunnskapsdepartementet å innføre krav om sertifisering av lærerne før de kan begynne i yrket.
- En god utdannelse er det grunnleggende, og sertifisering er en ytterligere mulighet for kvalitetssikring. Det er noe mange yrker har. Sertifisering er ikke det viktigste, men noe vi vil vurdere på sikt, sier Aasland til Vårt Land.
I land der lærerne må ha sertifisering inngår som regel et prøveår i praksis der den ferske læreren får veiledning av en mentor.
Ny jobb
Hei
Første september begynte jeg i ny jobb etter tre år som rektor på Olsvikåsen videregående skole.
Nå er jeg Undervisningsjef i Askøy kommune og gleder meg til nye utfordringer.
Første september begynte jeg i ny jobb etter tre år som rektor på Olsvikåsen videregående skole.
Nå er jeg Undervisningsjef i Askøy kommune og gleder meg til nye utfordringer.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
