Debatt om utvisning

Skal lærerne kunne utvise elever fra timen? Dette spørsmålet har vært debattert i vide kretser i sommer og nå i høst. Temaet ble aktualisert for over et år siden. Bakgrunnen var en praksis ved en videregående skole i Trøndelag. Der ble elever som kom for seint til timen, utestengt og måtte vente til neste friminutt før de fikk komme inn. Ordningen var nedfelt i skolens reglement. Så ble saken satt på prøve; hos rektor, hos skoleeier, og hos fylkesmannen før den til slutt havnet i Utdanningsdiektoratet. Der slo man fast at praksisen var ulovlig. Heldigvis førte dette igjen til at daværende statsråd Solhjell ville endre loven.

Saken har nå vært på høring og tunge aktører som Utdanningsforbundet, flere fylkeskommuner, KS, Elevorganisasjonen og ikke minst Barneombudet har deltatt høylytt i debatten.

Selv mener jeg nok saken er kommet litt ut av proposjoner. Det er ikke ofte det skjer på en skole, men av og til er det behov for at lærer må sette foten ned for bråkete adferd i et klasserom. Både for å sette en grense, men også for å kunne gjenopprette et nødvendig arbeidsmiljø for klassen. Praksis har ofte vært, med hjemmel i reglement, at lærer har utvist for resten av timen, eller for en lengre sammenhengende arbeidsøkt - inntil eleven skulle ha ny lærer/nytt fag.

Debatten har dreid seg om hvem som skal kunne gjøre slike valg. Lærer eller rektor? Noen har ment at rektor må gjøre såkalt enkeltvedtak hver gang noen skal vises ut. Og det er her jeg mener noen er på ville veier. Det er ikke klokt å lovfeste slike detaljer i skolehverdagen. Et enkeltvedtak krever saksbehandling og byråkrati. Vi trenger ikke mer byråkrati i skolen. Loven og reglementene som gjelder fungerer greit som nå.

Lærerne må kunne sikre klassen sin et miljø der læring kan skje. Lærerne trenger også autoritet i klasserommet. Å måtte be rektor om å hjelp/lov til å utvise i slike situasjoner, er ikke bare unødvendig byråkrati, men kan også svekke henne i lederrollen foran klassen.

Men hva med rettsikkerheten til elevene? Læreren kan jo gjøre en feilvurdering, er et argument. Ja, det vet vi kan skje. Men en slik skade er opprettelig. God dialog mellom kloke hoder som setter eleven og læringsarbeidet i sentrum tror jeg er nøkkelen til at dette kan håndteres i hverdagen rundt om i skoleNorge.

Av og til tror jeg at det for lenge siden de ellers så kloke hodene i Udir selv har vært på skolen?