Leksefri skole?

Det er med en smule undring jeg ser at ulike aktører i skoledebatten tar til orde for en leksefri skole. Min gode venn Kjellbjørg Lunde gjorde det for et par år siden, da hun hun var Utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Hordaland. De siste ukene har det pågått en diskusjon i bergenspressen om dette temaet, noe som gjør saken høyaktuell. En sentral politiker sier han "vil åpne for leksefrie skoler". Hvis det blir et pålegg vil det etter mitt syn være i strid med både metodefrihet og pedagogisk frihet for skolene.

To argumenter synes å gå igjen: a) elevene tilbringer mer enn nok tid på skolen med skolearbeid som det er allerede og de må få lov å være barn på fritiden og b) lekser hindrer ikke sosial ulikhet. Dette fordi barn med ressurssterke foreldre får hjelp hjemme. De øvrige, hevdes det, får ikke tilstrekkelig med støtte i skolearbeidet og vil derfor sakke akterut når det gjelder læringsutbytte.


Hva var det så vi lærte i pedagogikk- og psykologitimene da vi utdannet oss til å bli lærere? Hvis ikke hukommelsen min helt driver gjøn med meg, så husker jeg at læringsutbyttet økte med repetisjon, ved gjentakelser og med øvelser. Jeg husker kurver som viste at ved en gangs innlæring, så satt stoffet gjerne i kort tid - til f.eks. neste prøve. Men ikke stort lenger. Ved gjentatte repetisjoner oppnådde man litt ekstra læring. Men viktigst av alt, innlæringen satt mye lenger. Vi husker mer og vi husker lenger.

Dette er kunnskap som står seg i 2014 også.  Derfor tror jeg på lekser. Øvelse gjør mester.

Ingen lærer gir lekser i ukjent stoff.  Da vil det virke ødeleggende. Eleven skal ikke være avhengig av at foreldre skal kunne alt og vise/forklare på nytt. Jeg stoler på at lærerne våre ikke gir lekser i tema/stoff som ikke er gjennomgått. Jeg stoler også på at lærerne ikke gir for mye lekser, men avpasser mengde og vanskelighetsgrad til elevenes ferdigheter til enhver tid. Prinsippet om tilpasset opplæring gjelder også her.

Foreldre som har store ambisjoner på vegne av sine barn, vil gjennom forventningspress og praksis uansett bidra til at forskjeller kan opprettholdes. Utjevning kan gjøres på mange andre måter. Med barnehage til alle barn, tidlig lese- og skriveopplæring og tilpasset opplæring kommer vi langt på den viktige veien.