Siste uken viet Bergens Tidende en forside til Askøy og skolene her. Etter tips hadde avisen laget oppslag om at en av våre skoler visstnok skulle ha brukt NAV-midler urettmesig. Nå bevises ikke dette av "BT", men oppslag om at offentlige ansatte har vært på reise til utlandet, er tydeligvis godt stoff. Selv synes jeg likevel artikkelen er balansert og relativt saklig, alt tatt i betraktning.
Men jeg ikke like imponert over hva avisen så lar skje på bt.no. Artikkelen legges ut slik at folk kan kommentere innholdet. Her kan man være anonym og tydeligvis få slenge om seg slik en selv ønsker, uten at redaktøren griper inn. Heldigvis var det noen innlegg der skribenten holdt seg til saken, men mange gikk langt over.
Jeg må nok si at jeg er en smule betenkt over at "BT", som de fleste av oss oppfatter som en seriøs avis, lar folk komme med usakligheter og personangrep - og at dette kan skje anonymt. Kritisk journalistikk er flott synes jeg. Men at "BT" er stolt av å videreformidle personangrep og usaklig debatt, skuffer meg.
søndag 22. november 2009
fredag 13. november 2009
Dokumentasjon takk!
Denne uken er det fremkommet påstander i media om at det forekommer fusk rundt om på skolene i forbindelse med gjennomføring av nasjonale prøver. Det er en tillitsvalgt i Utdanningforbundet som fremmer slik mistanke. Samtidig bedyrer vedkommende at kritikken ikke retter seg mot verken rektorer eller lærere. Snikk-snakk! Forekommer det fusk, så er det selvfølgelig folk som bedriver slikt. Så oppreist bør en tillitsvalgt være når alvorlige påstander fremmes. Jeg betviler sterkt at fusk skjer. Selv har jeg vært lærer, inspektør og rektor i mange år. Nå er jeg Undervisningssjef i en stor kommune. Jeg har aldri verken hørt om eller opplevd slik fusk som Utdanningsforbundet påstår forekommer. Men hvis forbundet sitter inne med konkrete opplysninger, så er det kanaler for å få slikt frem i lyset. Påstander som ikke er dokumenterte tjener ikke debatten.
Ellers kan vi selvfølgelig ha ulike meninger om verdien av nasjonale prøver. Jeg tror de er kommet for å bli og jeg vet at mange skoler bruker resultatene til refleksjon over egen praksis slik meningen er. Det skjer også positiv skoleutvikling som følge av de debattene som skoleledelsen og lærerne har i etterkant. Nasjonale prøver er at av mange redskap en skoleleder har for å fremme læringsarbeidet.
Skolene bør heller ikke være redde for offentliggjøring av resultatene. Trygge ledere og lærere vet å forstå og å tolke tallene. Det jeg mener er mest meningsløst er hvordan mange aviser bruker materialet. De gjør nasjonale prøver til underholdning gjennom lange lister og oversikter der skolene blir rangert i forhold til hverandre. Lite kreativt og veldig meningsløst! Her ser vi at banal sportjournalistikk får innpass i samfunns- og fagstoffet. Min oppfordring til redaktørene er: behandle resultatene av nasjonale prøver like seriøst som skolene gjør. Da kan skoledebattene bli fruktbare. Og så slipper vi kanskje også avsporende utspill om fusk.
Ellers kan vi selvfølgelig ha ulike meninger om verdien av nasjonale prøver. Jeg tror de er kommet for å bli og jeg vet at mange skoler bruker resultatene til refleksjon over egen praksis slik meningen er. Det skjer også positiv skoleutvikling som følge av de debattene som skoleledelsen og lærerne har i etterkant. Nasjonale prøver er at av mange redskap en skoleleder har for å fremme læringsarbeidet.
Skolene bør heller ikke være redde for offentliggjøring av resultatene. Trygge ledere og lærere vet å forstå og å tolke tallene. Det jeg mener er mest meningsløst er hvordan mange aviser bruker materialet. De gjør nasjonale prøver til underholdning gjennom lange lister og oversikter der skolene blir rangert i forhold til hverandre. Lite kreativt og veldig meningsløst! Her ser vi at banal sportjournalistikk får innpass i samfunns- og fagstoffet. Min oppfordring til redaktørene er: behandle resultatene av nasjonale prøver like seriøst som skolene gjør. Da kan skoledebattene bli fruktbare. Og så slipper vi kanskje også avsporende utspill om fusk.
lørdag 7. november 2009
Vurdering
Vurdering er et meget viktig virkemiddel for læring. Det vet alle som arbeider i skolen. Derfor er det ikke tilfredstillende at mange elever sier at de ikke får nødvendig faglig veiledning av lærerne sine.
Spørsmålet alle har svart på lyder " Forteller lærerne deg hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene?" I videregående skole sier 20 % at lærerne ikke forteller dem hva de kan gjøre for å bli bedre. I grunnskolen står det litt verre til; her oppgir kun 16 % av de spurte at lærerne gir nok "fremovermeldinger".
Og jeg tror vi alle vet hva dette handler om, enten vi er lærer, elev, idrettsutøver, spiller i korps, synger i kor eller for eksempel skal ta "lappen". I alle tilfeller skal vi nå et mål, prestere noe og utvikle våre ferdigheter. Vi vet at riktig vurdering gir økt motivasjon. Motivasjon er selve grunnlaget for læring. Det blir da særdeles viktig at vurdering og tilbakemelding må ha faglig relevans og kunne relateres til læreplanene i skolen. Det er prof. Kari Smith ved UiB som har introdusert begrepet "fremovermelding" i Norge. Uttrykket gir mening når vi tenker på hva som skal til for å heve prestasjonsnivået i de enkelte fagene.
Utdanningsforbundet har hatt landsmøtet nylig. Det var interessent å høre Per Aahlin beskrive det han kalte "mangelen på tilbakemeldingskultur" i norsk skole. Heldigvis er bevisstheten om dette nå blitt høyere både hos lærere og elever de siste årene. Også i askøyskolen skal vi intensivere dette arbeidet. Skolelederne er allerede i gang. Det er fint at det ikke er noen store skolereformer på trappene. Da får vi anledning til å konsentrere oss om egen utvikling og økt kvalitet.
Spørsmålet alle har svart på lyder " Forteller lærerne deg hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene?" I videregående skole sier 20 % at lærerne ikke forteller dem hva de kan gjøre for å bli bedre. I grunnskolen står det litt verre til; her oppgir kun 16 % av de spurte at lærerne gir nok "fremovermeldinger".
Og jeg tror vi alle vet hva dette handler om, enten vi er lærer, elev, idrettsutøver, spiller i korps, synger i kor eller for eksempel skal ta "lappen". I alle tilfeller skal vi nå et mål, prestere noe og utvikle våre ferdigheter. Vi vet at riktig vurdering gir økt motivasjon. Motivasjon er selve grunnlaget for læring. Det blir da særdeles viktig at vurdering og tilbakemelding må ha faglig relevans og kunne relateres til læreplanene i skolen. Det er prof. Kari Smith ved UiB som har introdusert begrepet "fremovermelding" i Norge. Uttrykket gir mening når vi tenker på hva som skal til for å heve prestasjonsnivået i de enkelte fagene.
Utdanningsforbundet har hatt landsmøtet nylig. Det var interessent å høre Per Aahlin beskrive det han kalte "mangelen på tilbakemeldingskultur" i norsk skole. Heldigvis er bevisstheten om dette nå blitt høyere både hos lærere og elever de siste årene. Også i askøyskolen skal vi intensivere dette arbeidet. Skolelederne er allerede i gang. Det er fint at det ikke er noen store skolereformer på trappene. Da får vi anledning til å konsentrere oss om egen utvikling og økt kvalitet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
