TPO og spesialundervisning

Kontrollutvalget i Askøy har bestillt og fått en revisjonsrapport fra Deloitte. Rapporten bygger på spørreundersøkelser og intervjuer. Dette er hva Revisjonen anbefaler Askøy kommune å:

1) sikre gjennomføring av tidlig innsats med høyere lærertetthet i 1. til 4. trinn (enn på mellomtrinnet) på alle skoler, og at tilbudet er særlig rettet mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning (jf. oppll. § 1-3).

2) sikre at alle undervisningsgrupper er pedagogisk forsvarlige og at pedagogisk forsvarlighet legges til grunn i vurderingen av gruppeinndeling og -sammensetning (jf. oppll. § 8-2).

3) sørge for at vedtak om spesialundervisning fattes innen rimelig tid.

4) utarbeide rutiner for å gi foreløpig svar dersom saken ikke kan avgjøres innen en måned (jf. fvl § 11a).

5) utarbeide rutiner for å begrunne avvik fra PPTs sakkyndige vurdering i enkeltvedtak om spesialundervisning, og sikre at begrunnelsen er individuell og forankret i pedagogiske vurderinger av elevens muligheter til å få tilfredsstillende utbytte av undervisningen (jf. oppll. § 5-3, 3. ledd og fvl §§ 24 og 25)

6) sikre at den årlige rapporteringen om den undervisningen som eleven har fått inkluderer informasjon om hvilket spesialundervisningstilbud som er gjennomført, eventuelt om deler av tilbudet har blitt avlyst eller endret, jf oppll § 5-5, 2.ledd.

7) utarbeide felles meldingsrutiner for rektorene slik at skoleeier får rapportering om manglende ressurser til spesialundervisning fra alle skolene.

8) styrke PPTs systemarbeid overfor skolene (jf. oppll. § 5-6).

10) innføre tiltak for å sikre at organiseringen av PPT er i samsvar med loven, med tanke på muligheten for å kunne fullføre sakkyndige utredninger innen rimelig tid.

11) vurdere å utarbeide prosedyrer for bedre samarbeid mellom kommunale instanser om elever som mottar tjenester fra flere tjenesteområder i kommunen.

12) vurdere å utarbeide felles prosedyrer for vikarbruk for å sikre at undervisningstilbudet til elever ved alle skoler opprettholdes, og at krav om tilpasset opplæring og spesialundervisning blir etterlevd, også ved fravær.

13) sikre at alle avvik fra krav i opplæringsloven meldes til skoleeier, og at det settes i verk nødvendige tiltak for å lukke meldte avvik.

Her kommer Rådmannens kommentarer til Rapporten fra Deloitte om Tilpasset opplæring og spesialundervisning:
Generelt; Rådmannen har lest rapporten og finner den dekkende for situasjonen i askøyskolene når det gjelder tilpasset opplæring. Fagavdeling skole driver svært kostnadseffektivt og sett i forhold til kommuner vi kan sammenlikne oss med bruker vi relativt sett lite ressurser pr elev. Se Agenda-rapporter og tabeller fra KS) Effektiviseringen har vært stor de siste årene, samtidig som det er tatt organisatoriske og strukturelle grep. Kompetanseheving er spisset mot tilpasset opplæring og ledelse. Forskning viser at det er en sammenheng mellom midler brukt til ordinær tilpasset opplæring og spesialundervisning. Svekkes generell tilpasset opplæring, fører det til økt behov for og ønske om spesialundervisning. Rådmannen har ingen utfyllende merknader til rapporten frem til del 6 Tiltak. Revisjonen har gjort sine vurderingene basert på fakta og den valgte metodikk. Når det gjelder tiltakslisten vil rådmannen kommentere anbefalingene i nummerrekkefølge:

Tiltak nr 1 Fagavdeling skole har de siste årene hatt kurs i «grunnleggende leseopplæring», «lesing i alle fag» og «regning alle fag». Dette vil øke kvaliteten i opplæringen i disse fagene, spesielt på de laveste trinnene. Avdelingen har også innført «trinnlærer»-system på enkelte skoler og flere skoler vurderer og planlegger nå for å innføre en slik ordning. Sammen med det gode samarbeidet man har med barnehagene om overgangen, er vi kommet langt for å ivareta «tidlig innsats». Lavere lærertetthet på 1.-4- trinn kan være et uttrykk for at effektiviseringen har gått over en grense. Deloitte anbefaler økt lærertetthet på småtrinnet på bekostning av mellomtrinnet. Der er det også store grupper og ingenting å hente ved en slik omfordeling. Rådmannen ønsker å se tiltakspunkt nr 1 i budsjettsammenheng 2014.

Tiltak nr 2 Dette punktet er langt på vei ivaretatt allerede, men kan forbedres gjennom kompetanseheving og vurdering av økonomisk fordelingsmodell mellom skolene. Fagavdelingen innfører nå et system for fordeling der mindre vekt legges på klasseressurs og mer vekt legges på elevressurs. Ungdomsskolene vil oppleve det som positivt.

Tiltak nr 3 Her er vi i ferd med å utarbeide interne rutiner og kontroll for oppfølgning. Kapasiteten i PP-tjenesten er også en forutsetning for å sikre dette. Rådmannen vil vurdere ressurstilgang i forbindelse med fremtidige budsjettbehandlinger.

Tiltak nr 4 Dette er et enkelt punkt å kunne bringe i orden. Vil være på plass allerede våren 2013 som del av «standardbrev» fra PPT.

Tiltak nr 5 Rådmannen er overasket over disse funnene og fagavdeling skole vil intensivere arbeidet med det som kalles «vedtakskompetanse» på skolene. Skoleledersamlinger og nettverksmøtene for Ressursteamledere er naturlige fora for kursing, drøfting og tydeliggjøring av lovverket. Fagsjef skole vil i forbindelse med Styringsdialogen foreta kvalitetssikring av vedtak ved gjennomgang av et visst antall vedtak på hver skole.

Tiltak nr 6 Rådmannen vurderer også dette som vesentlig for å oppfylle loven. Sikringen av kvalitet i rapporteringen vil bli foretatt som en del av styringsdialogen. (som i pkt 5 over). Om ikke lenge vil halvårsrapporten, etter sentrale vedtak, bli endret til årsrapporter.

Tiltak nr 7 Tiltaket vil medføre ekstra byråkrati, men kan ivaretas i det felles avviksmeldesystemet i kommunen (nytt fra 1.2.2013). Rådmannen vil be avdelingen å bruke dette systemet også i forhold til manglende ressurser til spesialundervisning i tråd med anbefalingen.

Tiltak nr 8 Fagavdeling skole har de siste årene økt det systemrettede arbeidet overfor skolene betydelig. Dette kom til som følge av Rundskriv nr 2/2010, opprettelse av Ressursteam, omorganisering av PPT, prioritering av tema på skoleledersamlinger, deltakelse i KS effektiviseringsnettverk m.m.. Rutiner, strukturer og organisering er på plass. Rådmannen vil vurdere ytterligere styrking av det systemrettede arbeidet til PPT i forbindelse med budsjettbehandlingen 2014 og videre.

Tiltak nr 9 Her vil Rådmannen påpeke det som er nevnt i punktet over. PPT er optimalt organisert nå og ytterligere effektivitet må komme som et tema i fremtidige budsjettbehandlinger. Fagsjef skole fremhever at bedre tilpasset opplæring i den «ordinære» undervisningen også vil bidra til raskere saksbehandlingstid hos PPT.

Tiltak nr 10 Dette er fokus i «Samarbeidsutvalget for barn og unge» og vil bli en vesentlig del av arbeidet den nye fagavdelingen «Familie og barn» der PPT nå er plassert organisatorisk.

Tiltak nr 11 Slike prosedyrer finnes langt på vei, men kan gjøres felles for alle. Ivaretakelse av kvalitet avhenger av tilgjengelig vikarer (markedet) og økonomiske ressurser.

Tiltak nr 12 Her kan kommunens avvikssystem i tilfelle brukes. Imidlertid vil tiltaket kunne medføre økt rapportering, noe som kan bidra til økt byråkratisering av rektorrollen. Sluttmarknad: Kommunestyret har vedtatt Sektorplan skole. Dette er skoleeiers styringsdokument. Fagavdeling skole har konkretisert planen i 4-årig handlingsplan. Planverket følges opp i den årlige kvalitetsmelding til kommunesstyret. Rådmannen ser det som naturlig at tiltakslisten fra revisjonen innarbeides i årshjulet i styringsdialogen her, slik at kommunestyret får rapport om utviklingen.

Er Nasjonale prøver fy?

Jeg har lenge undret meg over de stadige utspillene fra enkelte som fremmer sterkt kritikk mot nasjonale prøver. Sist høst var det klassekamp-journalist Marsdal som i repiterende ordelag mente NP var unødvendg byråkrati og sløsing med tid. Norsk skole har tidligere ikke vært underlagt noen form for "kontroll" eller kvalitetssikring. Heldigvis har Stortinget enstemmig vedtatt at staten ønsker å vite noe om hvordan det går ute i skoleNorge. Det er lov å være uenig i politisk beslutninger, men da hadde det vært fint om argumentene var reelle - eller i alle fall viktige. Hadde det vært slik at den tiden norske elever bruker på nasjonale prøver var den eneste tidsressursen som ikke gikk med til undervisning hadde jeg vært noeenig. Men dessverre, slik er det ikke. Undersøkelser utført av Utdanningsdirektoratet viser at norske elever bruker 10 % av tiden som skulle vært brukt til undervisning til helt andre ting. Det handler blant annet om elever eller lærere som kommer for sent til undervisningen, ineffektiv oppstart av skoleåret og alt for tidlig feriemodus ved skoleårets avslutning. Bekymringene her er ikke bare mine, men noe som har bekymret Utdanningsdirektoratet i årevis og som burde bekymre mange. Og da kommer spørsmålet. Er det nasjonale prøver som stjeler det meste av elevenes undervisningstid? Vi snakker om tre -3- prøver i tre -3- fag i løpet av ti – 10 – år. Hvor ligger problemet? De nasjonale prøvene er ment å skulle kartlegge i hvilken grad elevens ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene regning og lesing på norsk og engelsk på 5., 8. og 9. trinn. Tre "stikkprøver" i løpet av 10 år. Nasjonale prøver må sees på som en sjekk på om kursen og farten er riktig. Å avvikle de nasjonale prøvene for å få mer tid til undervisning blir som om en orienteringsløper kutter ut å sjekke kompasskursen for å få tid til det orientering egentlig handler om – å løpe fort rundt i skogen Så kan man sikkert diskutere om prøvene holder tilstrekkelig kvalitet selv. Her har Udir gjort forbedringer opp gjennom årene, og de har sikkert ikke funnet sin endelig form. Men jeg håper at debatten om vi skal ha NP snart avløses av en konstruktiv tilnærming som handler om kvalitet, kompetanse, oppfølging og bruk av disse i læringarbeidet til elevene. Mange lærere og skoler er heldigvis kommet langt på denne veien og det er bra!