Tid til pedagogisk ledelse

Fredag la statsråd Kristin Halvorsen frem St. meld. nr 19 (2009-10. Den heter "Tid for læring" og er en rask oppfølging av tidsbrukutvalget rapport fra sist vinter.

Tidsbrukutvalget hadde ca 90 forslag til hvordan skoleledere og lærere bedre skulle kunne bruke tiden sin det som er viktig, nemlig å ha fokus på pedagogikk og elevens læringsutbytte. Det er imponerende at Stortingsmeldingen nå er kommet, bare seks måneder etter at utvalget la frem sin rapport. Det er også flott at statsråden har sin oppmerksomhet på temaet. Link til KD sin side om meldingen finner du her.

Det er på høy tid at politikere har fått denne saken på dagsorden. Vi ser overalt at skoleledere gjør andre oppgaver enn å være pedagogisk ledere. En rektor er en tusenkunster som både måker snø, skifter lyspærer, reparerer utstyr, bærer stoler, henger opp tavler, strør glattisen med grus, gjør merkantilt arbeid etc. Kun en sjettedel av tiden går med til kjerneoppgaven, var en av konklusjonene i Tidsbrukvalgets rapport.

Nå er ikke statsrådens liste over konkrete tiltak særlig imponerende. Hun lover å redusere antall handlingsplaner i skolen. Det er bra. Alt for lenge har det vært slik at skolen skal løse all verdens problemer gjennom sentralt bestemte handlingsplaner. Ser man at rusmiddelbruket øker, så skal alle skoler ha rusforebyggende arbeid, planer og tiltak. Dukker det opp en mobbesak eller oppstår det en rasistisk betinget hendelse, så skal alle skoler ha nye antimobbeplaner og antirasisme skal være tema i alle klasserom. Liknende handlingsplaner dukker opp når media har hatt oppslag på f.eks. miljø, vold i nære relasjoner og på overgrepsproblematikk. Listen er lang. Temaene er selvfølgelig alvorlige og viktige. Men det er kanskje en grense for hvor mye som kan lastes over på skolen. Og mange av disse problemene er mer voksenrelaterte enn elevbaserte. Eksempelvis er omkvedet ved for mye rusmisbruk blant voksne at "vi må begynne med holdningene i skolen". Når man har dyttet en handlingplan på skolen, så har en vist handlingskraft kan det synes som.

Jeg forstår likevel at statsråden her har en klar ambisjon og det er flott! Men selv tviler jeg nok på om vi har sett vår siste sentralt initierte handlingsplan for gode intensjoner....

Halvorsen vil videreutvikle tilbud om etterutdanning i klasseledelse. Det er nødvendig og et flott forslag. Men hvorfor nøye seg med å love å "videreutvikle". Her burde meldingen vært konkret. "Just do ut" er et slagord mange politikere burde brukt oftere.

Videre skal man utrede mulighetene for forenkling av regelverket. Dette har vi hørt før, og igjen; hvorfor ikke ta med konkrete forslag i meldingen? Er sentrale myndigheter samtidig beredt til redusere rettighetsfokuset som har vært rådende de siste tiårene?

Så skal man "følge tidsbruken" i skoleverket videre. Det er det sikkert noen i Statistisk Sentralbyrå som blir glade for. Egentlig et forslag om mer rapportering/forskning. Her vet vi da nok. Gi heller skolene handlingsrom.

Departementet vil videreutvikle den nye rektorutdanningen. Hva det innebærer blir uklart for meg. Her burde man sagt at at alle rektorer skulle få denne utdanningen inn f.eks. fem år. Da hadde man hatt en konkret målsetting. Videre bør man kunne kvinne seg opp til å gjøre lovendring og si at rektorutdanning på ett år skal være et minimum for tilsetting i stillingen, da i tillegg til profesjonsutdanningen selvsagt.

Til slutt ønsker regjeringen å gjennomgå kravene til rapportering og informasjonshenting fra skolene. Det kan vært lurt gjøre dette bedre enn nå, men det er ikke smart å ta det bort. Slik informasjon er grunnleggende viktig for kvalitetsarbeidet når man skal drive skoleutvikling. Det er viktig både for nasjonale myndigheter, for skoleeiere og for ledere i skolen å ha faktakunnskap.

Bergens Tidende har en lederartikkel om saken i dag. Avisen er nok litt mer optimistisk enn det jeg klarer å være. Jeg skulle ønske staten ville ta mer ansvar både for etterutdanning i klasseledelse og for å få alle rektorer igjennom rektorskolen. Dette vil koste. Likevel kan mye gjøres lokalt. Både skoleeier og den enkelte skole kan selv omprioritere, omorganisere og tydeliggjøre hva skoleledere skal konsentrere seg om. Her må vi alle feie for egen dør!