Nye kompetansekrav

Endelig kommer de nye kravene til kompetanse som skal gjelde i fremtiden. Kunnskapsministeren har sendt forslaget ut på høring. Jeg renger med at hele skoleNorge svarer et unisont JA til endringene.

I videregående skole stilles det krav til minimum 60 studiepoeng for å undervise i den enkelte fag. Dette bør være en endring som lett kan gjennomføres. Videregående skole har mange med slik minimumskompetanse allerede.

Viktigere er endringen i grunnskolen. Forlsaget går kort på ut man i ungdomsskolen skal ha minimum 60 studiepoeng for å undervise i norsk, matematikk og i engelsk. I andre fag har man valgt et lavere krav; kun 30 poeng. Egentlig burde det vært satt samme krav i alle fagene, men her velger man å gå forsiktig frem og det kan man forstå ut fra praktiske og orgnisatoriske årsaker.

På barnetrinnet kunne man også stillt noe høyere krav til å kunne undervise i norsk, men krav om 30 poeng er også et fremskritt. Hvorfor engelsk er holdt utenfor forstår jeg ikke.


Men alt i alt; et positivt fremskritt dette forslaget. Så får man ta videre steg når dette er på plass.

Digital mobbing overdrevet?

I en artikkel i Bergens Tidende i dag advarer professor Dan Olweus mot å overdrive omfanget av digital mobbing. Det er kloke ord han kommer med. Hvis man legger avisoppslag til grunn skulle man tro at skoleNorge var fullt av små monstre som stadig plager sine medelever. Det er neppe virkeligheten slik lærerne opplever den. Olweus mener også at problemet har fått for stor fokus. Det meste av mobbingen foregår som før i skolegården. Det er der skolene må være observante og gripe inn.

Jeg tror professoren har rett. Selv om mobbing faktisk foregår i sosiale fora, på epost og via chat, så er nok hovedbildet at slike fora brukes mest til smalltalk eller koseprat.

Jeg er redd for at det sterke fokuset som er på digital mobbing kan avlede oppmerksomheten både til skoleansatte og politikere. Enkeltepisoder, som selvfølgelig kan være alvorlige nok, og som må håndteres, bør likevel ikke resultere i alt for mye dreining av fokus. Det største problemet når det gjelder mobbing er at det foregår skjult. Ressursene må fortsatt holdes på å avsløre tradisjonell mobbing og på å gjennomføre tiltak for å redusere den.

Leselyst

I Askøy kommune har vi en fin plan for leseopplæring. Den er fra 2006 og blir revidert i disse dager. Samtidig har Undervisningsavdelingen hele 43 lærere på kurs i NLA-regi dette året. Hensikten er å bedre opplæringen og læringsutbyttet for elevene på dette feltet.

Ofte spør foreldre om hva de kan gjøre for å hjelpe til med leseopplæringen. Og det er mye. Selv om opplæring er et fag som pedagoger først og fremst er utdannet til, så vil foreldre kunne spille en meget stor rolle i forhold til egne barn.

Det viktigste er å gi leseglede. Mange foreldre setter av tid daglig for å kunne lese for barnet sitt. Dette kan skje tidlig mens barnet er lite. Finn gjerne fast tider. Mange leser en natthistorie eller to ved leggetid, men å lese for barn kan gjøres når som helst. Ofte vil barnet ta initiativet selv. Eldre søsken kan også lese for de mindre.

Snakk mye med barnet. Om hva det tenker, hva det har opplevd, sett eller hørt. Smått og stort i hverdagen kan kommenteres og slik utvikles språket.

Fortell hverandre vitser, gåter og historier. Husk også at mange besteforeldre har tid og også lyst til fortelle.

Lek med språket.

Lek med bokstaver - magnetbokstaver på kjøleskapet har for eksempel bidratt til mye positiv læring!

Og kanskje det aller viktigste: Vi kan vise barna våre at lesing er en aktivitet som er til glede og nytte, og at det er både gøy, spennende og fint å lese sammen.

Hvis man vil vite mer, er Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) sine sider gode for foreldre. Nevnte råd er almenne og er behøring beskrevet på hjemmesiden til utvalget.

Les mer her

Lykke til!