Endelig kommer de nye kravene til kompetanse som skal gjelde i fremtiden. Kunnskapsministeren har sendt forslaget ut på høring. Jeg renger med at hele skoleNorge svarer et unisont JA til endringene.
I videregående skole stilles det krav til minimum 60 studiepoeng for å undervise i den enkelte fag. Dette bør være en endring som lett kan gjennomføres. Videregående skole har mange med slik minimumskompetanse allerede.
Viktigere er endringen i grunnskolen. Forlsaget går kort på ut man i ungdomsskolen skal ha minimum 60 studiepoeng for å undervise i norsk, matematikk og i engelsk. I andre fag har man valgt et lavere krav; kun 30 poeng. Egentlig burde det vært satt samme krav i alle fagene, men her velger man å gå forsiktig frem og det kan man forstå ut fra praktiske og orgnisatoriske årsaker.
På barnetrinnet kunne man også stillt noe høyere krav til å kunne undervise i norsk, men krav om 30 poeng er også et fremskritt. Hvorfor engelsk er holdt utenfor forstår jeg ikke.
Men alt i alt; et positivt fremskritt dette forslaget. Så får man ta videre steg når dette er på plass.
lørdag 23. oktober 2010
mandag 4. oktober 2010
Digital mobbing overdrevet?
I en artikkel i Bergens Tidende i dag advarer professor Dan Olweus mot å overdrive omfanget av digital mobbing. Det er kloke ord han kommer med. Hvis man legger avisoppslag til grunn skulle man tro at skoleNorge var fullt av små monstre som stadig plager sine medelever. Det er neppe virkeligheten slik lærerne opplever den. Olweus mener også at problemet har fått for stor fokus. Det meste av mobbingen foregår som før i skolegården. Det er der skolene må være observante og gripe inn.
Jeg tror professoren har rett. Selv om mobbing faktisk foregår i sosiale fora, på epost og via chat, så er nok hovedbildet at slike fora brukes mest til smalltalk eller koseprat.
Jeg er redd for at det sterke fokuset som er på digital mobbing kan avlede oppmerksomheten både til skoleansatte og politikere. Enkeltepisoder, som selvfølgelig kan være alvorlige nok, og som må håndteres, bør likevel ikke resultere i alt for mye dreining av fokus. Det største problemet når det gjelder mobbing er at det foregår skjult. Ressursene må fortsatt holdes på å avsløre tradisjonell mobbing og på å gjennomføre tiltak for å redusere den.
Jeg tror professoren har rett. Selv om mobbing faktisk foregår i sosiale fora, på epost og via chat, så er nok hovedbildet at slike fora brukes mest til smalltalk eller koseprat.
Jeg er redd for at det sterke fokuset som er på digital mobbing kan avlede oppmerksomheten både til skoleansatte og politikere. Enkeltepisoder, som selvfølgelig kan være alvorlige nok, og som må håndteres, bør likevel ikke resultere i alt for mye dreining av fokus. Det største problemet når det gjelder mobbing er at det foregår skjult. Ressursene må fortsatt holdes på å avsløre tradisjonell mobbing og på å gjennomføre tiltak for å redusere den.
søndag 3. oktober 2010
Leselyst
I Askøy kommune har vi en fin plan for leseopplæring. Den er fra 2006 og blir revidert i disse dager. Samtidig har Undervisningsavdelingen hele 43 lærere på kurs i NLA-regi dette året. Hensikten er å bedre opplæringen og læringsutbyttet for elevene på dette feltet.
Ofte spør foreldre om hva de kan gjøre for å hjelpe til med leseopplæringen. Og det er mye. Selv om opplæring er et fag som pedagoger først og fremst er utdannet til, så vil foreldre kunne spille en meget stor rolle i forhold til egne barn.
Det viktigste er å gi leseglede. Mange foreldre setter av tid daglig for å kunne lese for barnet sitt. Dette kan skje tidlig mens barnet er lite. Finn gjerne fast tider. Mange leser en natthistorie eller to ved leggetid, men å lese for barn kan gjøres når som helst. Ofte vil barnet ta initiativet selv. Eldre søsken kan også lese for de mindre.
Snakk mye med barnet. Om hva det tenker, hva det har opplevd, sett eller hørt. Smått og stort i hverdagen kan kommenteres og slik utvikles språket.
Fortell hverandre vitser, gåter og historier. Husk også at mange besteforeldre har tid og også lyst til fortelle.
Lek med språket.
Lek med bokstaver - magnetbokstaver på kjøleskapet har for eksempel bidratt til mye positiv læring!
Og kanskje det aller viktigste: Vi kan vise barna våre at lesing er en aktivitet som er til glede og nytte, og at det er både gøy, spennende og fint å lese sammen.
Hvis man vil vite mer, er Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) sine sider gode for foreldre. Nevnte råd er almenne og er behøring beskrevet på hjemmesiden til utvalget.
Les mer her
Lykke til!
Ofte spør foreldre om hva de kan gjøre for å hjelpe til med leseopplæringen. Og det er mye. Selv om opplæring er et fag som pedagoger først og fremst er utdannet til, så vil foreldre kunne spille en meget stor rolle i forhold til egne barn.
Det viktigste er å gi leseglede. Mange foreldre setter av tid daglig for å kunne lese for barnet sitt. Dette kan skje tidlig mens barnet er lite. Finn gjerne fast tider. Mange leser en natthistorie eller to ved leggetid, men å lese for barn kan gjøres når som helst. Ofte vil barnet ta initiativet selv. Eldre søsken kan også lese for de mindre.
Snakk mye med barnet. Om hva det tenker, hva det har opplevd, sett eller hørt. Smått og stort i hverdagen kan kommenteres og slik utvikles språket.
Fortell hverandre vitser, gåter og historier. Husk også at mange besteforeldre har tid og også lyst til fortelle.
Lek med språket.
Lek med bokstaver - magnetbokstaver på kjøleskapet har for eksempel bidratt til mye positiv læring!
Og kanskje det aller viktigste: Vi kan vise barna våre at lesing er en aktivitet som er til glede og nytte, og at det er både gøy, spennende og fint å lese sammen.
Hvis man vil vite mer, er Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) sine sider gode for foreldre. Nevnte råd er almenne og er behøring beskrevet på hjemmesiden til utvalget.
Les mer her
Lykke til!
søndag 29. august 2010
BA bør bestemme seg
Forleden hadde Bergensavisen en leder med overskrift "Tid for orden". Her tar redaktøren til orde for mer ro og orden i skolen. "Uro er en en stor tidstyv i skolen" har avisen fått vite. Ti prosent av timene går med til å skape læringsro.
Det er prisverdig at BA tar opp dette temaet. Og i Askøy har vi nylig fått laget et felles reglement for alle skolene. Håpet er at mindre tid skal gå med til bråk og uro. Det er lett å være enig med BA her.
Men er jeg noe overrasket over BA nå. Det er ikke lenge siden at avisen, på samme lederplass tok til orde for at foreldrene skulle kunne ta elevene ut for å dra på sydenferier. Ja, denne "retten" som BA kalte det tilsa at elevene kunne dra på ferie hvor lenge og hvor ofte det selv ville! Nettlederen, som forøvrig var sponset av et reisebyrå, kritiserte initiativet vi har tatt i Askøy for å redusere all feriereisingen i skoletiden.
Det fleste ser jo opplagt sammenhengen her. Respekt for skolen svekkes ved at sydenreiser prioriteres foran læringsarbeid på skolen. Sydenreiser og permisjoner til alle årets tider er en minst like stor tidstyv som det uro i klassene representerer. Manglende respekt for skole er en av årsakene til bråk og uro.
Det er å håpe at BA snakker mer med fagfolk før den synser om læringarbeid og kvalitet i skolen. Ellers blir gjerne resultatet litt komisk slik som nå; en tidstyv skal tas mens en annen tidstyv skal få forsyne seg mer. Jeg ønsker BA økt modenhet og vil anbefale avisen å lese lederen i BT nylig: "Respekt for skolen". 1-0 til nr 1-avisen i byn!
Det er prisverdig at BA tar opp dette temaet. Og i Askøy har vi nylig fått laget et felles reglement for alle skolene. Håpet er at mindre tid skal gå med til bråk og uro. Det er lett å være enig med BA her.
Men er jeg noe overrasket over BA nå. Det er ikke lenge siden at avisen, på samme lederplass tok til orde for at foreldrene skulle kunne ta elevene ut for å dra på sydenferier. Ja, denne "retten" som BA kalte det tilsa at elevene kunne dra på ferie hvor lenge og hvor ofte det selv ville! Nettlederen, som forøvrig var sponset av et reisebyrå, kritiserte initiativet vi har tatt i Askøy for å redusere all feriereisingen i skoletiden.
Det fleste ser jo opplagt sammenhengen her. Respekt for skolen svekkes ved at sydenreiser prioriteres foran læringsarbeid på skolen. Sydenreiser og permisjoner til alle årets tider er en minst like stor tidstyv som det uro i klassene representerer. Manglende respekt for skole er en av årsakene til bråk og uro.
Det er å håpe at BA snakker mer med fagfolk før den synser om læringarbeid og kvalitet i skolen. Ellers blir gjerne resultatet litt komisk slik som nå; en tidstyv skal tas mens en annen tidstyv skal få forsyne seg mer. Jeg ønsker BA økt modenhet og vil anbefale avisen å lese lederen i BT nylig: "Respekt for skolen". 1-0 til nr 1-avisen i byn!
torsdag 19. august 2010
Flott kick off!
Mandag 16.8. samlet vi 500 skoleansatte til felles skolestart i Askøy Forum. De fremmøtte fikk høre representant for skoleeier, Siv Høgtun (h)holde appell om viktigheten av utdanning, kunnskap og inkludering. I mitt innlegg la jeg vekt på felles utfordringer for hele askøyskolen. Vi har en sektorplan å gjennomføre. Denne har vi "brutt ned" i en 4-årig handlingplan; konkretisert og laget mål, frister er satt og vi har plassert ansvaret for gjennomføring. Så hadde vi hyrt inn prof Terje Manger fra UiB for å holde et faglig innlegg om vilkår for læring.
Som pauseinnslag kom Cristine Hope inn i ulike skikkelser - til salens glede og fornøyelse.
Se også Askøy kommune hjemmeside her
Som pauseinnslag kom Cristine Hope inn i ulike skikkelser - til salens glede og fornøyelse.
Se også Askøy kommune hjemmeside her
tirsdag 17. august 2010
Udir endelig på banen
Skole eller ferie? I vår hadde vi en debatt i flere aviser der tema var fri for elever for å kunne reise på ferie til syden i skoletiden. Som undervisningssjef i Askøy kommune har jeg sett en klar negativ utvikling. Det er ikke uvanlig at foreldre kun sender en SMS til rektor; "Vi har fått en restplass til syden. Lise og Ola blir borte fra i morgen og i to uker. Fint om skolen mailer lekseplan og opplegg."
Se innlegg og linker i tidligere blogg. Nå kommer Udir også på banen i denne saken. Det er jeg meget glad for. Likevel kunne jeg også tenke meg at lov og forskrift ble tydeligere på dette punktet. En innstramming fra KD og Udir sin side hadde hjulpet rektorene veldig og vi hadde unngått disse evige og til dels utmattende debattene.
Men signalet fra Udir sin direktør er altså et stort skritt fremover. Takk!
Se oppslag i "Kommunal Rapport" her Verdens gang har også et oppslag på saken i dag; her
Se innlegg og linker i tidligere blogg. Nå kommer Udir også på banen i denne saken. Det er jeg meget glad for. Likevel kunne jeg også tenke meg at lov og forskrift ble tydeligere på dette punktet. En innstramming fra KD og Udir sin side hadde hjulpet rektorene veldig og vi hadde unngått disse evige og til dels utmattende debattene.
Men signalet fra Udir sin direktør er altså et stort skritt fremover. Takk!
Se oppslag i "Kommunal Rapport" her Verdens gang har også et oppslag på saken i dag; her
mandag 5. juli 2010
God på demokratiforståelse
Det klages ofte i media over tilstanden i norsk skole. Da er det interessent å få vise til en større undersøkelse (38 land) der norske elever scorer meget høyt i demokratiforståelse. Elevene har et høyt kunnskapsnivå og de har gode holdninger.
Klipp fra Udirs pressemelding om saken:
"Resultatene viser at det er fullt mulig for skolene å ha tungt fokus på elevenes læringsutbytte, og samtidig å utvikle elevene som engasjerte og aktive samfunnsborgere, sier divisjonsdirektør Hege Nilssen i Utdanningsdirektoratet."
Les mer på hjemmesiden til Direktoratet her
Det er ikke første gang Norge kommer høyt på listen over samfunnsbevisste elever. Det skal vi være stolte av!
Klipp fra Udirs pressemelding om saken:
"Resultatene viser at det er fullt mulig for skolene å ha tungt fokus på elevenes læringsutbytte, og samtidig å utvikle elevene som engasjerte og aktive samfunnsborgere, sier divisjonsdirektør Hege Nilssen i Utdanningsdirektoratet."
Les mer på hjemmesiden til Direktoratet her
Det er ikke første gang Norge kommer høyt på listen over samfunnsbevisste elever. Det skal vi være stolte av!
søndag 13. juni 2010
Tid til pedagogisk ledelse
Fredag la statsråd Kristin Halvorsen frem St. meld. nr 19 (2009-10. Den heter "Tid for læring" og er en rask oppfølging av tidsbrukutvalget rapport fra sist vinter.
Tidsbrukutvalget hadde ca 90 forslag til hvordan skoleledere og lærere bedre skulle kunne bruke tiden sin det som er viktig, nemlig å ha fokus på pedagogikk og elevens læringsutbytte. Det er imponerende at Stortingsmeldingen nå er kommet, bare seks måneder etter at utvalget la frem sin rapport. Det er også flott at statsråden har sin oppmerksomhet på temaet. Link til KD sin side om meldingen finner du her.
Det er på høy tid at politikere har fått denne saken på dagsorden. Vi ser overalt at skoleledere gjør andre oppgaver enn å være pedagogisk ledere. En rektor er en tusenkunster som både måker snø, skifter lyspærer, reparerer utstyr, bærer stoler, henger opp tavler, strør glattisen med grus, gjør merkantilt arbeid etc. Kun en sjettedel av tiden går med til kjerneoppgaven, var en av konklusjonene i Tidsbrukvalgets rapport.
Nå er ikke statsrådens liste over konkrete tiltak særlig imponerende. Hun lover å redusere antall handlingsplaner i skolen. Det er bra. Alt for lenge har det vært slik at skolen skal løse all verdens problemer gjennom sentralt bestemte handlingsplaner. Ser man at rusmiddelbruket øker, så skal alle skoler ha rusforebyggende arbeid, planer og tiltak. Dukker det opp en mobbesak eller oppstår det en rasistisk betinget hendelse, så skal alle skoler ha nye antimobbeplaner og antirasisme skal være tema i alle klasserom. Liknende handlingsplaner dukker opp når media har hatt oppslag på f.eks. miljø, vold i nære relasjoner og på overgrepsproblematikk. Listen er lang. Temaene er selvfølgelig alvorlige og viktige. Men det er kanskje en grense for hvor mye som kan lastes over på skolen. Og mange av disse problemene er mer voksenrelaterte enn elevbaserte. Eksempelvis er omkvedet ved for mye rusmisbruk blant voksne at "vi må begynne med holdningene i skolen". Når man har dyttet en handlingplan på skolen, så har en vist handlingskraft kan det synes som.
Jeg forstår likevel at statsråden her har en klar ambisjon og det er flott! Men selv tviler jeg nok på om vi har sett vår siste sentralt initierte handlingsplan for gode intensjoner....
Halvorsen vil videreutvikle tilbud om etterutdanning i klasseledelse. Det er nødvendig og et flott forslag. Men hvorfor nøye seg med å love å "videreutvikle". Her burde meldingen vært konkret. "Just do ut" er et slagord mange politikere burde brukt oftere.
Videre skal man utrede mulighetene for forenkling av regelverket. Dette har vi hørt før, og igjen; hvorfor ikke ta med konkrete forslag i meldingen? Er sentrale myndigheter samtidig beredt til redusere rettighetsfokuset som har vært rådende de siste tiårene?
Så skal man "følge tidsbruken" i skoleverket videre. Det er det sikkert noen i Statistisk Sentralbyrå som blir glade for. Egentlig et forslag om mer rapportering/forskning. Her vet vi da nok. Gi heller skolene handlingsrom.
Departementet vil videreutvikle den nye rektorutdanningen. Hva det innebærer blir uklart for meg. Her burde man sagt at at alle rektorer skulle få denne utdanningen inn f.eks. fem år. Da hadde man hatt en konkret målsetting. Videre bør man kunne kvinne seg opp til å gjøre lovendring og si at rektorutdanning på ett år skal være et minimum for tilsetting i stillingen, da i tillegg til profesjonsutdanningen selvsagt.
Til slutt ønsker regjeringen å gjennomgå kravene til rapportering og informasjonshenting fra skolene. Det kan vært lurt gjøre dette bedre enn nå, men det er ikke smart å ta det bort. Slik informasjon er grunnleggende viktig for kvalitetsarbeidet når man skal drive skoleutvikling. Det er viktig både for nasjonale myndigheter, for skoleeiere og for ledere i skolen å ha faktakunnskap.
Bergens Tidende har en lederartikkel om saken i dag. Avisen er nok litt mer optimistisk enn det jeg klarer å være. Jeg skulle ønske staten ville ta mer ansvar både for etterutdanning i klasseledelse og for å få alle rektorer igjennom rektorskolen. Dette vil koste. Likevel kan mye gjøres lokalt. Både skoleeier og den enkelte skole kan selv omprioritere, omorganisere og tydeliggjøre hva skoleledere skal konsentrere seg om. Her må vi alle feie for egen dør!
Tidsbrukutvalget hadde ca 90 forslag til hvordan skoleledere og lærere bedre skulle kunne bruke tiden sin det som er viktig, nemlig å ha fokus på pedagogikk og elevens læringsutbytte. Det er imponerende at Stortingsmeldingen nå er kommet, bare seks måneder etter at utvalget la frem sin rapport. Det er også flott at statsråden har sin oppmerksomhet på temaet. Link til KD sin side om meldingen finner du her.
Det er på høy tid at politikere har fått denne saken på dagsorden. Vi ser overalt at skoleledere gjør andre oppgaver enn å være pedagogisk ledere. En rektor er en tusenkunster som både måker snø, skifter lyspærer, reparerer utstyr, bærer stoler, henger opp tavler, strør glattisen med grus, gjør merkantilt arbeid etc. Kun en sjettedel av tiden går med til kjerneoppgaven, var en av konklusjonene i Tidsbrukvalgets rapport.
Nå er ikke statsrådens liste over konkrete tiltak særlig imponerende. Hun lover å redusere antall handlingsplaner i skolen. Det er bra. Alt for lenge har det vært slik at skolen skal løse all verdens problemer gjennom sentralt bestemte handlingsplaner. Ser man at rusmiddelbruket øker, så skal alle skoler ha rusforebyggende arbeid, planer og tiltak. Dukker det opp en mobbesak eller oppstår det en rasistisk betinget hendelse, så skal alle skoler ha nye antimobbeplaner og antirasisme skal være tema i alle klasserom. Liknende handlingsplaner dukker opp når media har hatt oppslag på f.eks. miljø, vold i nære relasjoner og på overgrepsproblematikk. Listen er lang. Temaene er selvfølgelig alvorlige og viktige. Men det er kanskje en grense for hvor mye som kan lastes over på skolen. Og mange av disse problemene er mer voksenrelaterte enn elevbaserte. Eksempelvis er omkvedet ved for mye rusmisbruk blant voksne at "vi må begynne med holdningene i skolen". Når man har dyttet en handlingplan på skolen, så har en vist handlingskraft kan det synes som.
Jeg forstår likevel at statsråden her har en klar ambisjon og det er flott! Men selv tviler jeg nok på om vi har sett vår siste sentralt initierte handlingsplan for gode intensjoner....
Halvorsen vil videreutvikle tilbud om etterutdanning i klasseledelse. Det er nødvendig og et flott forslag. Men hvorfor nøye seg med å love å "videreutvikle". Her burde meldingen vært konkret. "Just do ut" er et slagord mange politikere burde brukt oftere.
Videre skal man utrede mulighetene for forenkling av regelverket. Dette har vi hørt før, og igjen; hvorfor ikke ta med konkrete forslag i meldingen? Er sentrale myndigheter samtidig beredt til redusere rettighetsfokuset som har vært rådende de siste tiårene?
Så skal man "følge tidsbruken" i skoleverket videre. Det er det sikkert noen i Statistisk Sentralbyrå som blir glade for. Egentlig et forslag om mer rapportering/forskning. Her vet vi da nok. Gi heller skolene handlingsrom.
Departementet vil videreutvikle den nye rektorutdanningen. Hva det innebærer blir uklart for meg. Her burde man sagt at at alle rektorer skulle få denne utdanningen inn f.eks. fem år. Da hadde man hatt en konkret målsetting. Videre bør man kunne kvinne seg opp til å gjøre lovendring og si at rektorutdanning på ett år skal være et minimum for tilsetting i stillingen, da i tillegg til profesjonsutdanningen selvsagt.
Til slutt ønsker regjeringen å gjennomgå kravene til rapportering og informasjonshenting fra skolene. Det kan vært lurt gjøre dette bedre enn nå, men det er ikke smart å ta det bort. Slik informasjon er grunnleggende viktig for kvalitetsarbeidet når man skal drive skoleutvikling. Det er viktig både for nasjonale myndigheter, for skoleeiere og for ledere i skolen å ha faktakunnskap.
Bergens Tidende har en lederartikkel om saken i dag. Avisen er nok litt mer optimistisk enn det jeg klarer å være. Jeg skulle ønske staten ville ta mer ansvar både for etterutdanning i klasseledelse og for å få alle rektorer igjennom rektorskolen. Dette vil koste. Likevel kan mye gjøres lokalt. Både skoleeier og den enkelte skole kan selv omprioritere, omorganisere og tydeliggjøre hva skoleledere skal konsentrere seg om. Her må vi alle feie for egen dør!
lørdag 17. april 2010
Skole er viktig!
Siste dagene har media vist interesse for et forslag om å stramme inn på alt ekstra ferie-fraværet i skolen. Som undervisningssjef i en kommune med ambisjoner om godt læringsutbytte for elevene, har jeg blant annet satt fokus på dette økende problemet. Skoler melder om store tall for ferierelatert fravær. I tillegg har vi naturligvis også i skolen sykefravær, permisjoner i forbindelse med skoleadminsitrativt arbeid, større arrangementer, deltakelse i idrettsstevner på høyt nivå etc. Samlet sett risikerer vi store fraværstall og dermed også kunnskapshull. Det gjør seg også dårlig med høyt fravær på vitnemålet når man seinere skal ut på arbeidsmarkedet.
Askøyværingen intervjuet meg sist fredag. og hadde også en leder på saken i samme utgave. Avisen deler mitt syn i saken og bruker i hovedsak samme argumenter, læringsarbeidet og utbytte av skolegangen er viktigere enn ferie.
Bergensavisen synes hundrevis av fraværsdager er en bagatell kommer det frem i dens lederartikkel. Dagen etterpå slås det stort opp i en artikkel billigturer i skoletiden. Et BA som vet å sikre seg annonsører? Midt inni nettutgaven av lederen kan vi interessant nok se en stor pop up-annonse der en sydenoperatør reklamerer for Hellasturer.
Selv håper jeg på en fruktbar debatt. Ta den gjerne her. Men prøv gjerne å holde argumentene innenfor det skole handler om: kunnskap, verdiformidling, læringsarbeid, skoleprestasjoner. Det kan ikke være skolens oppgave å holde liv i reiseselskapene, tror jeg vi kan være enige om.
Husk også at vi voksne har et ansvar for å bidra til respekt for lærerne, for skolearbeidet, for læreprosessene. Da bør vi alle være tydelige ved å prioritere skolen.
Siste: Hygge lig med støtte fra prof. Thomas Nordahl. Se her
Askøyværingen intervjuet meg sist fredag. og hadde også en leder på saken i samme utgave. Avisen deler mitt syn i saken og bruker i hovedsak samme argumenter, læringsarbeidet og utbytte av skolegangen er viktigere enn ferie.
Bergensavisen synes hundrevis av fraværsdager er en bagatell kommer det frem i dens lederartikkel. Dagen etterpå slås det stort opp i en artikkel billigturer i skoletiden. Et BA som vet å sikre seg annonsører? Midt inni nettutgaven av lederen kan vi interessant nok se en stor pop up-annonse der en sydenoperatør reklamerer for Hellasturer.
Selv håper jeg på en fruktbar debatt. Ta den gjerne her. Men prøv gjerne å holde argumentene innenfor det skole handler om: kunnskap, verdiformidling, læringsarbeid, skoleprestasjoner. Det kan ikke være skolens oppgave å holde liv i reiseselskapene, tror jeg vi kan være enige om.
Husk også at vi voksne har et ansvar for å bidra til respekt for lærerne, for skolearbeidet, for læreprosessene. Da bør vi alle være tydelige ved å prioritere skolen.
Siste: Hygge lig med støtte fra prof. Thomas Nordahl. Se her
fredag 2. april 2010
Spesialundervisning utenfor?
Vi som har jobbet i skolen noen år kjenner debatten om spesialundervisning. Skal elevene være en del av klassen/gruppen eller skal vi ta ut elevene i mindre grupper eller på andre skoler/institusjoner. Norsk skolehistorie har eksempler på begge organisasjonsmodeller. Man kan alltid finne gode historier om faglig utvikling. Men hva med den menneskelige siden av saken og målsettingen i læreplanverket om sosial kompetanse
På ABC-nyheter kan man lese en informativ artikkel basert på forskning om temaet.
her
På ABC-nyheter kan man lese en informativ artikkel basert på forskning om temaet.
her
onsdag 31. mars 2010
Hva er en god lærer?
Nylig var "TV-lærer" Håvard Tjora på Universitetet i Stavanger. Der holdt han foredrag for alle lærerstudentene om hva som kjennetegner en god lærer. "Man må være glad i sine elever" er et av hans hovedpostulater.
Les kortfattet artikkel om foredraget her:
Samme Tjora var også på Florvåg barneskole i januar. Da snakket han til foreldre under et arrangement i regi av FAU.
Kloke tanker fra Tjora!
Les kortfattet artikkel om foredraget her:
Samme Tjora var også på Florvåg barneskole i januar. Da snakket han til foreldre under et arrangement i regi av FAU.
Kloke tanker fra Tjora!
lørdag 20. mars 2010
Vellykket Riv-samling
Denne uken var alle skolelederne i Askøy samlet i Shoddyen for å få et felles og grundig fundament i skoleutviklingsprosjektet vårt. Veilederne fra "Ringer i vann" svarte 100 % til forventningene. Som undervisningssjef fikk jeg bekreftet at vi har valgt rett; filosofien, metodikken, målstyringen til Ring i vann passer Askøyskolen som hånd i hanske på dette tidspunktet. Det er et klart fokus på læringsarbeidet - ute i hvert enkelt klasserom. Jeg liker godt ord og uttrykk som går igjen hos Tom-Rune og Grete; læringstrykk, ledelse, læringstil, menneskesyn, ledelse, ansvar, fokus, ledelse, bruk av verktøy og "det går ikke over".
Hvorfor er vi i disse jobbene våre? Hvem er vi til for? Hva er målet? Spørsmålene er gode og betimelige.
Vi skjerper oss alle sammen når veilederne utfordrer oss. Ringer i vann har gode resultater å vise til i utviklingsprosjekter det har deltatt i tidligere. Her kan Førde kommune og Andebu kommune nevnes.
I Askøyskolen har vi høye mål for hva vi vil oppnå. For å bruke sportsterminologi: Det er ingen grunn til at vi skal ligge nede i skolenorges 5. eller 6. divisjon. Med gullsesongen til Brann i friskt minne: vi bør også gå for gull. I vinter-OL, som vi alle nylig har kost oss med er det rett nok viktig å delta. Men alle vet at det er medalje som teller. Askøy er best i Norge på ambulanse-tjeneste. I 2008 ble vi Kulturkommunen i Hordaland. Med et målrettet og tydelig arbeid bør vi ta skoleGULL om ikke for mange år.
De to dagene i Shoddyen var til inspirasjon, trøst og til felles løft for alle våre skoleledere!
Og kommende mandag og tirsdag er det pilotene sin tur. De kan glede seg. Jeg takker for at de har meldt seg. Med alle skoleledere og mange piloter med på laget skal vi lykkes.
Hvorfor er vi i disse jobbene våre? Hvem er vi til for? Hva er målet? Spørsmålene er gode og betimelige.
Vi skjerper oss alle sammen når veilederne utfordrer oss. Ringer i vann har gode resultater å vise til i utviklingsprosjekter det har deltatt i tidligere. Her kan Førde kommune og Andebu kommune nevnes.
I Askøyskolen har vi høye mål for hva vi vil oppnå. For å bruke sportsterminologi: Det er ingen grunn til at vi skal ligge nede i skolenorges 5. eller 6. divisjon. Med gullsesongen til Brann i friskt minne: vi bør også gå for gull. I vinter-OL, som vi alle nylig har kost oss med er det rett nok viktig å delta. Men alle vet at det er medalje som teller. Askøy er best i Norge på ambulanse-tjeneste. I 2008 ble vi Kulturkommunen i Hordaland. Med et målrettet og tydelig arbeid bør vi ta skoleGULL om ikke for mange år.
De to dagene i Shoddyen var til inspirasjon, trøst og til felles løft for alle våre skoleledere!
Og kommende mandag og tirsdag er det pilotene sin tur. De kan glede seg. Jeg takker for at de har meldt seg. Med alle skoleledere og mange piloter med på laget skal vi lykkes.
tirsdag 9. februar 2010
Gode skoler
Onsdag skal jeg snakke om hva som kjennetenger gode skoler.
På skoleledersamling i Shoddyen, Strusshamn. Gleder meg. Mer her etterpå.
På skoleledersamling i Shoddyen, Strusshamn. Gleder meg. Mer her etterpå.
lørdag 23. januar 2010
En bedre skole
På KS sitt Skoleting denne uken la PricewaterhouseCoopers (PWC) frem rapporten "Hvordan lykkes som skoleeier?". Aktive og interesserte politikere er en av forutsetningene for lykkes, er konklusjonen. Det vil kunne utløse større engasjement og utnyttelse av det potensiale som ligger der.
For oss som har arbeidet lenge i skolen er det fint å få bekreftet at disse forutsetningene må oppfylles for å få en bedre skole:
1. Mer synlig skoleeier.
2. Et endret kunnskapsgrunnlag i styringen av skolene.
3. Politikere med ambisjoner, engasjement og innsikt.
4. Administrativ kompetanse, kapasitet og evne til å transformere.
5. Profesjonsutvikling og ansvarliggjøring av skoleledere.
6. Profesjonelle lærere (tydelige, faglige dyktige og gode rollemodeller)
For oss som har arbeidet lenge i skolen er det fint å få bekreftet at disse forutsetningene må oppfylles for å få en bedre skole:
1. Mer synlig skoleeier.
2. Et endret kunnskapsgrunnlag i styringen av skolene.
3. Politikere med ambisjoner, engasjement og innsikt.
4. Administrativ kompetanse, kapasitet og evne til å transformere.
5. Profesjonsutvikling og ansvarliggjøring av skoleledere.
6. Profesjonelle lærere (tydelige, faglige dyktige og gode rollemodeller)
fredag 22. januar 2010
Takk til Rotary
I går gikk den årlige yrkes- og utdanningsmessen i regi av Askøy Rotary av stabelen på Erdal ungdomsskole. Jeg må si meg imponert over tiltaket og all dugnadsinnsats som ligger bak arrangementet. Alle 10. klassingene med foresatte har her en glimrende anledning til å få informasjon om yrkesvalg og om videregående skoler i omegn.
Selv var jeg innom samtlige stands og merket meg hvilken glød og entusiasme de ulike utstillerne la for dagen i å by seg frem for ungdommen. Det er tydelig konkurranse både fra bedrifter og skoler om å sikre seg elever og lærlinger.
For elevene som snart skal velge videregående utdanning er det mye nyttig informasjon å hente, og samtidig bidrar messen til at den enkelte på et tidlig tidspunkt forstår at det er et viktig valg man nå står overfor.
Er flott arrangement!
Selv var jeg innom samtlige stands og merket meg hvilken glød og entusiasme de ulike utstillerne la for dagen i å by seg frem for ungdommen. Det er tydelig konkurranse både fra bedrifter og skoler om å sikre seg elever og lærlinger.
For elevene som snart skal velge videregående utdanning er det mye nyttig informasjon å hente, og samtidig bidrar messen til at den enkelte på et tidlig tidspunkt forstår at det er et viktig valg man nå står overfor.
Er flott arrangement!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
