Askøyskolene i utvikling

Undervisningsavdelingen er inne i en større utviklingsprosess. Bakgrunnen er Sektorplan skole vedtatt av kommunestyret. På bakgrunn av den er det blitt laget en 4-årig handlingsplan for hele avdelingen. Samtidig har hver skole laget sin handlingsplan som går ett år om gangen.

En stor skolekommune som Askøy trenger helhetlig skoleutvikling og felles retning. Endrings- og utviklingsarbeid er nødvendig. Det er ofte inspirerende, men kan også tidvis være krevende for enkeltindivider og grupper. Elevene våre fortjener at vi stiller store krav til hverandre i askøyskolen.

Hensikten med Sektorplan skole og utviklingsarbeidet er å bedre læringsutbyttet for elevene, sikre kvaliteten i opplæringen og sørge for at kommunen oppfyller krav i lov og forskrift om kvalitet og dokumentasjon.

Utviklingsarbeidet er ikke satt i gang fordi askøyskolen har vært dårlig. Våre ansatte gjør en formidabel jobb innenfor trange rammer og vi ligger rimelig godt an på nasjonale prøver og andre tester der vi blir sammenliknet med andre. Men; ”man trenger ikke være dårlig for å prøve å bli bedre” er et motto vi gjerne kan huske uansett hvor vi jobber. Vi er alle ansatte for å gi elevene best mulig utviklingsmuligheter og læringsutbytte.

Kommunen har valgt å knytte til seg et veilederfirma for å bistå skolene i arbeidet. Grunnet reglene for slike engasjementer ble det lyst ut anbud. Fire firma sendte inn bud. Av disse ble Ringer i vann (RIV) vurdert som best egnet. Utvalg for oppvekst og levekår godkjente enstemmig dette. RIV kan vise til svært gode resultater i flere prosjekter med andre samarbeidskommuner.

Det har aldri vært meningen at veilederne skulle drive utviklingsarbeidet, slik noen synes å tro. Det er avdelingen og skolene selv som skal styre, beslutte og utføre jobben. RIVs rolle er å veilede, coache og være samtalepartner. De veileder i arbeid både på system- og individnivå, og har rutiner der de kontinuerlig ber om tilbakemeldinger på eget arbeid. Underveis og i etterkant av RIV-samlinger kan for eksempel deltakerne alltid åpent gi ros eller forbedringsforslag gjennom verktøyet pluss/delta.

Arbeidet begynte med SWOT-analyser på enhetene vinteren 2009/10. Gjennom skolebesøk, felles samlinger, skriftlige rapporteringer og nye analyser har RIV i løpet av drøyt to år systematisk veiledet skolene i vurderingen av egen virksomhet. Til våren kommer så det siste besøket med ny evaluering. Da blir også ansatte ved skolekontoret med, fordi dette nå skal bli en del av kommunens systematiske arbeid for oppfølging av skolene. Som undervisningssjef gleder jeg meg til disse besøkene.

Grunnet utviklingsarbeidet har vi fått veldig mye på plass de siste årene. Jeg har allerede nevnt tre overordnete planer som er til god hjelp for skolene fordi tema og konkrete mål er satt. Skolene vet hva som forventes. Vi har laget ”System for dialog og kvalitetsstyring” der styringsdialogen er et viktig element for at skoleeier skal kunne få rapport om tilstanden i skolen. Både Kontrollutvalget, politikere og ikke minst foreldre har etterlyst dette. Våren 2012 er vi kommet så langt at skolene kan foreta grundige ståstedsanalyser. Her kommer Utdanningsdirektoratet sitt nettbaserte opplegg til sin rett. Vi har også laget et rapporteringssystem til skoleeier. Til høsten vil kommunestyret få den første tilstandsrapport til debatt. Jeg er glad for at vi nå kan lukke dette avviket, men vel så viktig er det at kvalitetsvurderinger også vil bidra til en bedre skole.

Vi har nå økt fokus på tilpasset opplæring. Ressursteam (RT) er opprettet på hver skole. RT-leder har fått tid for å drive dette arbeidet systematisk slik loven krever. Teamet er bredt sammensatt, både skolens ledelse, lærere, helsesøster og PPT er fast representert. I tillegg kalles andre fagfolk (eks logopeder) inn etter behov. Opprettelse av Ressursteam har vært en ubetinget suksess, men vi skal bli enda bedre her også. Dette vil komme elevenes læring til gode.

Andre viktige og konkrete føringer for elevens læring er også utarbeidet som ledd i vår 4-årige handlingsplan. Her kan nevnes ”Plan for kvalitet i leseopplæringen”, ”Overgang fra barnehage til skole”, ”Rutiner for overgang barnehage til skole” og ”Felles system for kartlegging”. Alt dette bidrar til å heve kvaliteten i arbeidet vi gjør og for å sikre tilpasset opplæring. Vi vet at alle overganger kan være risikofylte. Derfor jobbes det nå også med overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og deretter overgangen fra u-trinnet til videregående skole. Askøy kommer i gang med Ny GIV allerede inneværende år. Vi vil fortsatt ha flere arbeidsgrupper i sving for å lage standarder, rutiner, flytskjema etc. Noe av dette handler om pedagogikk, men vi må og ha systemer og dokumentasjon. Ikke minst har dette vært nyttig etter at vi hadde tilsyn fra Fylkesmannen etter Kap 9a. Nå har jeg tro på at vi kan lukke de avvikene vi fikk pålegg om å utbedre i forhold til elevens arbeidsmiljø. Mange ansatte i askøyskolene har bidratt betydelig i alt dette arbeidet og de fortjener ros for innsatsen.

Utviklingsarbeidet er altså forankret både juridisk og politisk. Det er ikke enkelt å involvere alle ansatte i alt arbeidet. Likevel har vi prioritert å bruke tid på to plandager med alle ansatte for å presentere deler av arbeidet. Alle skoler har flere piloter (lærere) som sammen med ledelsen står i bresjen for utviklingsarbeidet. Ledere og piloter har vært med på flere en- og todagers samlinger der RIV og andre har hatt gjennomganger av forskning som forteller om hva som faktisk virker og gir bedre læring for elevene. Tema har blant annet vært klasseledelse, fysisk tilrettelegging, hjerneforskning omkring læring, trening av sansemotorikk og mye mer. Etter samlingene tas dette videre ut på skolen slik at hele personalet har kunnet få del i innholdet. Piloter og ledere utgjør ca 20 % av alle ansatte i askøyskolen. Og ca hver tredje som har pedagogisk ansvar i skolen har deltatt på disse fellessamlingene. Også på informasjonssiden er det gjort grep: På et eget fag i itslearning, ”Alle ansatte askøyskolen” har vi samlet oppslag og mapper med innhold fra arbeidet som gjøres. Her ligger langt over 200 eksempler på tiltak og god praksis ute på skolene. Alle presentasjoner, evalueringer og dokumenter gjøres tilgjengelig for alle. Vi har nyhetsbrevet ”Læringstrykk” som i 2011 kom ut med 18 nummer der innholdet i hovedsak er utviklingsrelatert. Vi har også hatt en delingskonferanse der skolene fortalte om gode tiltak de har gjennomført. Vi kan helt sikkert bli enda bedre på dette og jeg vil oppfordre alle, både foreldre og ansatte som er usikre om å ta kontakt egen skoleledelse her. Jeg er helt sikker på at alle rektorer, inspektører og piloter med glede vil informere og drøfte alle sider ved arbeidet. Disse fortjener alles respekt for solid innsats! Alle dokumenter og rutiner på systemnivå sendes også ut på høring til skolene før beslutning tas. Vi tar også opp disse i det Kommunale foreldreutvalget (KFU) og har fått gode tilbakemeldinger.

Vi har veldig behov for etter- og videreutdanning av lærere, assistenter og ledere i skolen. I Askøy har vi prioritert skoleledelse de siste årene. Vel halvparten av våre rektorer har tatt eller er i ferd med å ta ”Rektorskolen” Vår kompetanseutvikling her er i norgestoppen, særlig når vi også vet at flere har tilsvarende utdanning fra tidligere også. På samlingene med RIV har vi også hatt et sterkt fokus på skoleledelse. Dette fordi forskning viser at tydelig ledelse er en suksessfaktor i skolenes utviklingsarbeid. Ett av de synlige resultatene av dette er at mange nå driver med ”skolevandring” – en metodikk som gjør at lærere føler de blir sett, man får til gode dialoger og kvaliteten heves. I tillegg har kommunen også ”relasjonsledelse” i fokus, noe rektorene også deltar på. Vi har hatt kapasiteter som Mary Wilson og Bjørn Eriksen som foredragsholdere, i tillegg til rektorer og skolesjefer fra skoler og kommuner som har lykkes. Når det gjelder lærerne har vi satset på ”grunnleggende leseopplæring” og ”lesing i alle fag”. Det er også positivt at vi siste årene igjen har tilbudt kurs på fagdagen i februar. Her har vi også valgt at assistentene skal få faglig påfyll.

Videre har vi sammen med RIV brukt mye tid både på vurderingsarbeid og på klasseledelse. Læreren er den aller viktigste enkeltfaktor for elevens læring. Da er tydelig klasseledelse og kunnskap om vurderingsarbeid sentralt. Ikke minst kan bruk av itslearning gjøre dette arbeidet ubyråkratisk og effektivt. Den enkelte skole gjør prioriteringer ut fra egne forutsetninger, både i metodevalg og mht prioriteringer.

RIV har skrevet en bok der mange verktøy er presentert, de fleste velkjente. Boken brukes som pensum på høyskolenivå. Denne ”verktøykassen” er stor og man kan velge hva som passer til egen undervisning. De fleste av disse verktøyene er universelle og kan brukes i mange sammenhenger. Poenget med alle disse verktøyene er at man kan bruke dem etter behov for å møte elevenes nivå og deres egne læringsstiler. Jeg ser at mange er i daglig bruk i klasserom og personalrom i askøyskolene.

Askøy kommune er på god vei med skoleutvikling. Det er grunn til å takke for et imponerende stykke arbeid så langt! Så har vi selvsagt fremdeles mye ugjort. Også i fortsettelsen må hovedfokuset være elevenes læring.