I dag kom "prognoseinntaket" som det heter i skolen. Det er da tallene som viser hvor elevene har søkt seg offentliggjøres. For Olsvikåsen sitt vedkommende er tabellene positiv lesning. Vi får økte søkertall i forhold til i fjor.
Størst økning ser vi innen Studiespesialisering. I fjor hadde vi 56 primærsøkere til vg1-klassene. I år er dette tallet 76 - altså en økning på hele 22 søkere. Dette skjer samtidig som det totale søkere til dette programområdet i fylket går ned med vel 50 personer.
Like positivt er det at vår skole vinner i kampen om elevene til Studiespesialiserende Formgivning. OLV har størst søknad av alle skolene med 19 elever. Dette på tross av hard konkurranse fra andre skoler - blant annet et nyopprettet tilbud i Bergen sentrum. Imidlertid kan vi ikke være helt sikre ennå. Søkere til formgivning sprer seg på flere skoler, så vi må fortsatt ha fokus på å sikre dette tilbudet.
Skolens nest største programområde, Helse og sosialfag fortsetter med gode søkertall. I år har vi 56 søkere til 45 plasser - omtrent som i fjor. Og tallene på søkere til vg2-klassene er trygge.
Så er det også hyggelig å registrere en betydelig økning av primærsøkere til Design og Håndverk. I fjor hadde vi 26 primærsøkere til 39 plasser, mens nå i 2009 har vi søkere til alle plasser, altså 39. Det er bra for læringsmiljøet.
Et annet populært tilbud ved vår skole er Innledende vg1-kurset. Her er det 33 søkere, men kun plass til 24 som i år.
Videre har vi stabil stor søknad til Påbyggingklassen og da blir nok den også videreført neste skoleår hvis ikke noe dramatisk skulle skje. Her har 39 søkere til 27 elevplasser.
I sum ser vi en liten økning i søkertilgangen til skolen - alle tre trinn medregnet.
Til nå må vi altså si oss fornøyd med hvordan skolen utvikler seg. Elevene opplever læringsmiljøet som godt og trivselen er stor. I tillegg har vi drevet solid markedsføring av tilbudene våre.
Prosessen videre er nå at skolen skal gi en uttalelse om tallene og da vurdere oppretting/nedlegging av tilbud. Så skal saken behandles politisk. I juli kommer så andreinntaket og til sist tredjeinntaket rett før skolestart 19. august.
mandag 16. mars 2009
lørdag 7. mars 2009
Blikk
Hei
For kort tid siden registrerte jeg en debatt i media om hvorvidt homobladet "Blikk" skulle kunne være tilgjengelig på skolenes bibliotek. Det var fylkesordfører Torill Selsvold Nygård som startet diskusjonen fordi hun mente bladet inneholdt annonser med informasjon om nettsteder der det skulle forekomme pornografiske bilder. Bladet finnes på vårt bibliotek. Jeg har selv aldri lest i bladet, så jeg kan vanskelig uttale meg om ordførerens anklager. Det som likevel er interessent for vår skole er prinsippet om hvem det er som skal kunne bestemme hvilke blader/bøker/DVDer etc som skal være tilgjengelig på biblioteket. Og her kan det for meg se ut som at ordføreren er blitt litt vel ivrig.
Jeg tenker om dette:
a)Det lovmessige: Dersom en publikasjon inneholder materiale som strider mot norsk lov, regner jeg med at det er en sak for politi og domstol.
b) Økonomiske hensyn: Dersom fylkesordføreren mener at Fylkeskommunen ikke skal bruke penger på å abbonnere på dette bladet, så kan hun godt mene det, men hun har selv vært med på å bestemme delegasjonsreglementet til skolene. Her er systemet slik at skolene finansieres etter faste kriterier. I hovedsak går dette ut på at skolene får en samlet pott og innenfor denne potten bestemmer skolen selv hvordan pengene skal brukes. Hvordan ordføreren da kan foreslå i Fylkesutvalget at Blikk ikke skal kunne kjøpes inn er helt ubegripelig. Dette er helt opplagt en sak for den enkelte skolen. (I tillegg er det også slik at alle skoler for tiden faktisk får tilbud om å motta Blikk gratis av utgiver)
c) Redaksjonelle roller: Ordførers forslag kan også leses slik at hun ønsker en slags sensur av hva som skal kunne være på et skolebibliotek. Hvis det er tilfelle, begynner jeg også å lure. Hos oss har vi en faglig ansvarlig for bibliotek. Vedkommende er utdannet bibliotekar og kan alt dette - både hva ytringsfrihet, innhold og kvalitet angår. Hvis vedkommende er usikker på om bilder/tekster eller annet strider mot straffeloven, så er det systemer for å finne ut av slikt.
Bibliotekar er ansatt ved skolen og melder til sin rektor. Ordførerens forslag kan tolkes som om hun ønsker å trekke tilbake fullmakter - i realiteten ønsker hun jo å "redigere" bibliotekene. FrPs Søviknes er i samme møte heldigvis tydelig på at valg av bøker og blader gjøres på den enkelte skole(se under).
Nå endte så vidt jeg forstår debatten i Fylkesutvalget med at det ikke var flertall for å sensurere bort bladet. Kanskje det er derfor så få har tatt til motmæle. Men hva om ordføreren hadde vunnet frem med sitt standpunkt? Dette er absolutt et prinsipielt spørsmål.
Jeg skulle ønske Fylkesbibliotekets leder og kanskje også Opplæringsavdelingens syn på saken? Det hadde vært greit å få avklart rollefordelingen før det dukket opp et nytt blad som en eller flere politikere ikke liker.
________________________________________________
Til orientering har jeg klippet fra møteboken i FU:
Fylkesordføraren sette fram slikt forslag:
”Bladet Blikk har ein annonsepraksis som formidlar nettstader for kjøp og sal av pornografi. Dette medfører at Hordaland fylkeskommune ikkje vil vidareføre innkjøp av Blikk til bibliotek og venterom.”
Terje Søviknes sette fram slikt forslag:
”Kulepunkt 4 i fylkestingsvedtak i Handlingsplan mot diskriminering av homofile og
lesbiske av 12.12.07, vert endra til: Oppdaterte brosjyrar og blad med relevant informasjon om homofili skal liggja på venterom og skulebibliotek. Vidaregåande skular og andre einingar står fritt til å velja kva brosjyrar og blad som skal kjøpast inn.”
For kort tid siden registrerte jeg en debatt i media om hvorvidt homobladet "Blikk" skulle kunne være tilgjengelig på skolenes bibliotek. Det var fylkesordfører Torill Selsvold Nygård som startet diskusjonen fordi hun mente bladet inneholdt annonser med informasjon om nettsteder der det skulle forekomme pornografiske bilder. Bladet finnes på vårt bibliotek. Jeg har selv aldri lest i bladet, så jeg kan vanskelig uttale meg om ordførerens anklager. Det som likevel er interessent for vår skole er prinsippet om hvem det er som skal kunne bestemme hvilke blader/bøker/DVDer etc som skal være tilgjengelig på biblioteket. Og her kan det for meg se ut som at ordføreren er blitt litt vel ivrig.
Jeg tenker om dette:
a)Det lovmessige: Dersom en publikasjon inneholder materiale som strider mot norsk lov, regner jeg med at det er en sak for politi og domstol.
b) Økonomiske hensyn: Dersom fylkesordføreren mener at Fylkeskommunen ikke skal bruke penger på å abbonnere på dette bladet, så kan hun godt mene det, men hun har selv vært med på å bestemme delegasjonsreglementet til skolene. Her er systemet slik at skolene finansieres etter faste kriterier. I hovedsak går dette ut på at skolene får en samlet pott og innenfor denne potten bestemmer skolen selv hvordan pengene skal brukes. Hvordan ordføreren da kan foreslå i Fylkesutvalget at Blikk ikke skal kunne kjøpes inn er helt ubegripelig. Dette er helt opplagt en sak for den enkelte skolen. (I tillegg er det også slik at alle skoler for tiden faktisk får tilbud om å motta Blikk gratis av utgiver)
c) Redaksjonelle roller: Ordførers forslag kan også leses slik at hun ønsker en slags sensur av hva som skal kunne være på et skolebibliotek. Hvis det er tilfelle, begynner jeg også å lure. Hos oss har vi en faglig ansvarlig for bibliotek. Vedkommende er utdannet bibliotekar og kan alt dette - både hva ytringsfrihet, innhold og kvalitet angår. Hvis vedkommende er usikker på om bilder/tekster eller annet strider mot straffeloven, så er det systemer for å finne ut av slikt.
Bibliotekar er ansatt ved skolen og melder til sin rektor. Ordførerens forslag kan tolkes som om hun ønsker å trekke tilbake fullmakter - i realiteten ønsker hun jo å "redigere" bibliotekene. FrPs Søviknes er i samme møte heldigvis tydelig på at valg av bøker og blader gjøres på den enkelte skole(se under).
Nå endte så vidt jeg forstår debatten i Fylkesutvalget med at det ikke var flertall for å sensurere bort bladet. Kanskje det er derfor så få har tatt til motmæle. Men hva om ordføreren hadde vunnet frem med sitt standpunkt? Dette er absolutt et prinsipielt spørsmål.
Jeg skulle ønske Fylkesbibliotekets leder og kanskje også Opplæringsavdelingens syn på saken? Det hadde vært greit å få avklart rollefordelingen før det dukket opp et nytt blad som en eller flere politikere ikke liker.
________________________________________________
Til orientering har jeg klippet fra møteboken i FU:
Fylkesordføraren sette fram slikt forslag:
”Bladet Blikk har ein annonsepraksis som formidlar nettstader for kjøp og sal av pornografi. Dette medfører at Hordaland fylkeskommune ikkje vil vidareføre innkjøp av Blikk til bibliotek og venterom.”
Terje Søviknes sette fram slikt forslag:
”Kulepunkt 4 i fylkestingsvedtak i Handlingsplan mot diskriminering av homofile og
lesbiske av 12.12.07, vert endra til: Oppdaterte brosjyrar og blad med relevant informasjon om homofili skal liggja på venterom og skulebibliotek. Vidaregåande skular og andre einingar står fritt til å velja kva brosjyrar og blad som skal kjøpast inn.”
tirsdag 10. februar 2009
Forbudt med lekser?
I følge regionavisen Bergens Tidende er Utdanningsdirektør Kjellbjørg Lunde nå blitt "skulkedirektør". Hun skal visstnok ha sagt at elever kan nekte å gjøre lekser. Oppslaget prydet hele førstesiden for få dager siden. Min umiddelbare tanke var at dette har fru Lunde aldri sagt og aldri ment. (Et innlegg fra hennes side noen dager seinere oppklarte da også saken) Sånn kan det gå når journalister tar for mye Møllers tran. "BT" fremstår som uetterettelig. Er det så stor mangel på saker at avisen må fabrikere noen?
Hva gjelder?
Det er ingen uttalt hjemmel for å gi lekser i opplæringsloven eller i forskriftene til denne. Det er imidlertid ikke tvil om at lekser kan være en del av skolens ordinære aktivitet. Opplæringsloven regulerer ikke alt i detalj, og mye av det som er en selvfølgelig del av skolehverdagen, er ikke nødvendigvis nedfelt i regelverket.
Det er vi selv som avgjør om vi vil benytte lekser i læringsarbeidet, og her på vår skole bruker de fleste lærerne dette. Noen velger å organisere opplæringen uten å gi elevene hjemmearbeid. Det sentrale er at skolen legger opp opplæringen slik at den er egnet til at eleven kan nå kompetansemålene.
Det sentrale etter mitt syn er at elevene har en plikt til å delta aktivt i opplæringen - slik den blir gitt. Bruken av lekser må kobles til gjennomføringen av opplæringen, og kan for mange ha en viktig funksjon. Målene for elevenes opplæring er angitt i Læreplanverket. Her finner vi kompetansemål, og elevens kompetanse blir vurdert ut fra graden av måloppnåelse. Jeg skal skrive om vurdering ved en seinere anledning.
Lekser kan også ha en viktig funksjon for å involvere hjemmene i skolearbeidet. Dette vil gi foreldrene en mulighet til å ta del i elevens opplæring.
Her på Olsvikåsen videregående skole har vi nettopp startet med leksehjelp. Ole på biblioteket gir tilbud om dette hver tirsdag og torsdag frem til kl 1700. Det er også mulig vi får til noe om onsdagene - da i tilfelle i regi av elevrådet og Røde Kors.
Så kan vi selvfølgelig drøfte heldagsskole og også hvordan vi klarere kan skille mellom arbeid og fritid. Men da bør "BT" velge et mer saklig utgangspunkt.
Hva gjelder?
Det er ingen uttalt hjemmel for å gi lekser i opplæringsloven eller i forskriftene til denne. Det er imidlertid ikke tvil om at lekser kan være en del av skolens ordinære aktivitet. Opplæringsloven regulerer ikke alt i detalj, og mye av det som er en selvfølgelig del av skolehverdagen, er ikke nødvendigvis nedfelt i regelverket.
Det er vi selv som avgjør om vi vil benytte lekser i læringsarbeidet, og her på vår skole bruker de fleste lærerne dette. Noen velger å organisere opplæringen uten å gi elevene hjemmearbeid. Det sentrale er at skolen legger opp opplæringen slik at den er egnet til at eleven kan nå kompetansemålene.
Det sentrale etter mitt syn er at elevene har en plikt til å delta aktivt i opplæringen - slik den blir gitt. Bruken av lekser må kobles til gjennomføringen av opplæringen, og kan for mange ha en viktig funksjon. Målene for elevenes opplæring er angitt i Læreplanverket. Her finner vi kompetansemål, og elevens kompetanse blir vurdert ut fra graden av måloppnåelse. Jeg skal skrive om vurdering ved en seinere anledning.
Lekser kan også ha en viktig funksjon for å involvere hjemmene i skolearbeidet. Dette vil gi foreldrene en mulighet til å ta del i elevens opplæring.
Her på Olsvikåsen videregående skole har vi nettopp startet med leksehjelp. Ole på biblioteket gir tilbud om dette hver tirsdag og torsdag frem til kl 1700. Det er også mulig vi får til noe om onsdagene - da i tilfelle i regi av elevrådet og Røde Kors.
Så kan vi selvfølgelig drøfte heldagsskole og også hvordan vi klarere kan skille mellom arbeid og fritid. Men da bør "BT" velge et mer saklig utgangspunkt.
torsdag 8. januar 2009
"Klassen" 2 t 8 min
Hei!
I går var jeg på kino. Filmen "Klassen" er prisbelønnet og har fått gode anmeldelser (se omtalen på filmweb.no under"). Vi har alle sammen sett filmer i kategorien "umulig klasse - inn kommer flink lærer - klassen blir harmonisk". Dem er det nok av. Denne filmen skulle være anderledes. Så jeg gledet meg til en skikkelig skolefilm.
Og filmen var faktisk god. Vi blir kjent med en rekke elever i ungdomsskolealder. Filmen gir meget gode portretter av disse og vi får også et godt bilde av hvordan det kan være å utøve læreryrket.
Dette skal være en dokumentar og filmen gir et realistisk inntrykk av hvordan det kan være i en klasse. Samtidig vet vi som arbeider i skolen at selv om virkeligheten her er beskrevet, så er det jo ikke slik i hver time, i alle klasser til alle tider. Utfordrende elever finnes, elever som sliter er det mange av, og elever med tankene helt andre steder enn i timen kan oppleves slitsomt. Det er nok også en del av virkeligheten det læreren opplever: han forstår elevene, forsvarer dem i kinkige situasjoner, prøver å se dem og ta dem på alvor. Likevel må han igjennom en episode med aggressive elever som en stund vender seg mot ham. Utakk er verdens lønn, sies det.
Vi kjenner også igjen lærerværelset og vi har opplevd alle elevene i denne filmen. Og episodene i timene. Diskusjonene om læring, motivasjon, sosial bakgrunn, karaktersetting og argumentene for og mot straff og straffeutmåling er velkjente temaer. Filmen har vel knapt noen ambisjon ut over dokumentering, men vil nok skremme noen og fornøye andre. Kunstnerisk er det.
Til foreldre som lar seg bekymre; dette kan virke tøft, men husk at vi her kun har med et lite utdrag av virkeligheten å gjøre. Elevene er også varme, omsorgsfulle og lærevillige - noe filmen også tidvis viser.
Til elever som mener filmen er overdrevet: ja, men likevel sann.
Til lærere; husk at denne læreren er en typisk god lærer. At han et lite sekund mister besinnelsen endrer ikke på det. Å være lærer innebærer ikke et robot-aktige følelsesliv.
Og så håper jeg ingen tar skrekken av å se filmen og ikke lenger ønsker å bli lærer. Dette er verdens viktigste yrke. Det er spennende å være lærer og man blir glad i elevene sine. Man må gi av seg selv - men får også veldig mye tilbake. Replikken på slutten av filmen der klassens tillitsvalgte, Sandra, humoristisk blir venn med læreren igjen er filmens høydepunkt for meg. Hun har lest Platon på fritiden og vi forstår mer av filmen.
Filmen går inn i en tradisjonell humanistisk tradisjon - og vi som har vårt virke i skolen, er heldigvis nødt til å ha dette med oss i det daglige.
Filmen anbefales til alle som opptatt av mennesker generelt og skole spesielt.
Tillegg fredag 9.1.: Filmen er godt omtalt i månedens utgave av norske Le Monde.
Her kommer utdrag av omtale på filmweb.no:
--------------------------------------------
Årets Gullpalmevinner fra Cannes
"An amazing, amazing film" - Sean Penn, juryleder Cannes
I to timer er vi som en flue på veggen i en ungdomsskoleklasse i en forstad til Paris. Læreren François Bégaudeau (som faktisk spiller seg selv!) forsøker å legge forholdene til rette slik at den brokete gjengen av pubertal energi og rebelsk kreativitet kommer til uttrykk på en konstruktiv måte. Han forsøker å se samtlige elever, hjelpe, oppmuntre og rettlede. Det er ikke alltid like enkelt. KLASSEN følger François og hans skoleklasse gjennom et helt år, fra første til siste skoledag. Vi lærer alle elevene å kjenne og følger deres opp- og nedturer. Det er engasjerende, inspirerende og oppløftende, samtidig som filmen føles 100% autentisk.
François Bégaudeau jobbet et år på en ungdomsskole i Paris før han skrev boken "Entre les murs" om sine erfaringer som lærer. Regissør Laurent Cantet hadde lenge hatt lyst til å lage en film om lærere og elever. I boken fant han alt stoffet han trengte - og han fant ut at forfatteren var den perfekte hovedrolleinnehaveren. Filmen er et resultat av stor humanisme. En ekte, medrivende og spennende skildring av en lærers hverdag. Velfortjent vinner av årets gullpalme i Cannes.
"One of the most substantive and purely entertaining movies in competition at Cannes" Variety
"The Class is as fluid and thought-provoking as contemporary realist cinema can get" Screen Daily
KLASSEN ble en kritiker- og publikumsuksess i Frankrike og er valgt ut til å være landets Oscar-kandidat.
FIlmen vant også Filmkritikerprisen under Haugesund filmfestival 2008
I går var jeg på kino. Filmen "Klassen" er prisbelønnet og har fått gode anmeldelser (se omtalen på filmweb.no under"). Vi har alle sammen sett filmer i kategorien "umulig klasse - inn kommer flink lærer - klassen blir harmonisk". Dem er det nok av. Denne filmen skulle være anderledes. Så jeg gledet meg til en skikkelig skolefilm.
Og filmen var faktisk god. Vi blir kjent med en rekke elever i ungdomsskolealder. Filmen gir meget gode portretter av disse og vi får også et godt bilde av hvordan det kan være å utøve læreryrket.
Dette skal være en dokumentar og filmen gir et realistisk inntrykk av hvordan det kan være i en klasse. Samtidig vet vi som arbeider i skolen at selv om virkeligheten her er beskrevet, så er det jo ikke slik i hver time, i alle klasser til alle tider. Utfordrende elever finnes, elever som sliter er det mange av, og elever med tankene helt andre steder enn i timen kan oppleves slitsomt. Det er nok også en del av virkeligheten det læreren opplever: han forstår elevene, forsvarer dem i kinkige situasjoner, prøver å se dem og ta dem på alvor. Likevel må han igjennom en episode med aggressive elever som en stund vender seg mot ham. Utakk er verdens lønn, sies det.
Vi kjenner også igjen lærerværelset og vi har opplevd alle elevene i denne filmen. Og episodene i timene. Diskusjonene om læring, motivasjon, sosial bakgrunn, karaktersetting og argumentene for og mot straff og straffeutmåling er velkjente temaer. Filmen har vel knapt noen ambisjon ut over dokumentering, men vil nok skremme noen og fornøye andre. Kunstnerisk er det.
Til foreldre som lar seg bekymre; dette kan virke tøft, men husk at vi her kun har med et lite utdrag av virkeligheten å gjøre. Elevene er også varme, omsorgsfulle og lærevillige - noe filmen også tidvis viser.
Til elever som mener filmen er overdrevet: ja, men likevel sann.
Til lærere; husk at denne læreren er en typisk god lærer. At han et lite sekund mister besinnelsen endrer ikke på det. Å være lærer innebærer ikke et robot-aktige følelsesliv.
Og så håper jeg ingen tar skrekken av å se filmen og ikke lenger ønsker å bli lærer. Dette er verdens viktigste yrke. Det er spennende å være lærer og man blir glad i elevene sine. Man må gi av seg selv - men får også veldig mye tilbake. Replikken på slutten av filmen der klassens tillitsvalgte, Sandra, humoristisk blir venn med læreren igjen er filmens høydepunkt for meg. Hun har lest Platon på fritiden og vi forstår mer av filmen.
Filmen går inn i en tradisjonell humanistisk tradisjon - og vi som har vårt virke i skolen, er heldigvis nødt til å ha dette med oss i det daglige.
Filmen anbefales til alle som opptatt av mennesker generelt og skole spesielt.
Tillegg fredag 9.1.: Filmen er godt omtalt i månedens utgave av norske Le Monde.
Her kommer utdrag av omtale på filmweb.no:
--------------------------------------------
Årets Gullpalmevinner fra Cannes
"An amazing, amazing film" - Sean Penn, juryleder Cannes
I to timer er vi som en flue på veggen i en ungdomsskoleklasse i en forstad til Paris. Læreren François Bégaudeau (som faktisk spiller seg selv!) forsøker å legge forholdene til rette slik at den brokete gjengen av pubertal energi og rebelsk kreativitet kommer til uttrykk på en konstruktiv måte. Han forsøker å se samtlige elever, hjelpe, oppmuntre og rettlede. Det er ikke alltid like enkelt. KLASSEN følger François og hans skoleklasse gjennom et helt år, fra første til siste skoledag. Vi lærer alle elevene å kjenne og følger deres opp- og nedturer. Det er engasjerende, inspirerende og oppløftende, samtidig som filmen føles 100% autentisk.
François Bégaudeau jobbet et år på en ungdomsskole i Paris før han skrev boken "Entre les murs" om sine erfaringer som lærer. Regissør Laurent Cantet hadde lenge hatt lyst til å lage en film om lærere og elever. I boken fant han alt stoffet han trengte - og han fant ut at forfatteren var den perfekte hovedrolleinnehaveren. Filmen er et resultat av stor humanisme. En ekte, medrivende og spennende skildring av en lærers hverdag. Velfortjent vinner av årets gullpalme i Cannes.
"One of the most substantive and purely entertaining movies in competition at Cannes" Variety
"The Class is as fluid and thought-provoking as contemporary realist cinema can get" Screen Daily
KLASSEN ble en kritiker- og publikumsuksess i Frankrike og er valgt ut til å være landets Oscar-kandidat.
FIlmen vant også Filmkritikerprisen under Haugesund filmfestival 2008
mandag 5. januar 2009
God journalistikk?
For et par måneder siden kom resultatene av nasjonale prøvene. De fleste av landets aviser kastet seg over stoffet og skrev side opp og side ned. Dessverre var mye av det som ble skrevet så unyansert og dårlig at det var pinlig lesning for oss som er opptatt av kvalitet i skolen. Flere av løssalgsavisene hadde rankinglister over de "beste" og de "dårligste" skolene i landet og i fylkene.
Hvis meningen med å skrive om de nasjonale prøvene er å opplyse folk og få i gang gode prosesser, så bommer avisene totalt. Tvert om, tror jeg mange av artiklene fungerte fordummende. Det er forskjell på evaluering av skoler og for eksempel referat fra idrettstevner. Jeg sitter med et inntrykk av at sportsjournastikken har vunnet for mye terreng i artikkel-stoffet forøvrig.
Det er mange grunner til slike kåringer er meningsløse. Jeg har erfaring fra at skoler kommer ulikt ut fra år til år. Dette skjer ikke fordi skolene som sådanne forandrer seg så mye, men rett og slett fordi det faglige nivået på årskullene ofte varierer. Kvaliteten på undervisningen har selvfølgelig sitt å si, men vel så viktig er elevenes forutsetninger, sosialt, økonomisk og familiemessig. Jeg vet om skoler og klasser der utgangspunktet har vært problematisk, men der man virkelig har lykkes med å heve læringsutbyttet betraktelig i løpet av skolegangen. Tilsvarende vet jeg om klasser og skoler der utgangspunktet for virkelig topp resultater har vært absolutt til stede, men hvor man av ulike årsaker yter noe i underkant og resultatene blir deretter. Sagt med karakterspråket: en skole der elevene hever seg fra to til fire, er kanskje vel så "god" som en skole der elevene holder på en firer eller en femmer eller hever seg en karakter.
Nå tror kanskje leseren at jeg er motstander av nasjonale prøver. Og kanskje noen tenker at denne rektoren er redd for å ble sett i kortene. Det er feil. Jeg mener at nasjonale prøver er nødvendige og gode å ha. Skoler kan da sammenlikne seg med seg selv, analysere utviklingstrekk, vurdere arbeidet sitt og legge strategier for skoleutvikling og bedring av læringsarbeidet. Videre tror jeg også resultatene bør offentliggjøres. Men da må avisene også kjenne sitt ansvar. Fordummende oppslag om "vinnere" og "tapere" kan i verste fall virke skadelig. Vi trenger hele tiden en debatt og gode prosesser om hvordan vi skal bli bedre i skolen. Da trenger vi aviser som informerer og opplyser.
Hvis meningen med å skrive om de nasjonale prøvene er å opplyse folk og få i gang gode prosesser, så bommer avisene totalt. Tvert om, tror jeg mange av artiklene fungerte fordummende. Det er forskjell på evaluering av skoler og for eksempel referat fra idrettstevner. Jeg sitter med et inntrykk av at sportsjournastikken har vunnet for mye terreng i artikkel-stoffet forøvrig.
Det er mange grunner til slike kåringer er meningsløse. Jeg har erfaring fra at skoler kommer ulikt ut fra år til år. Dette skjer ikke fordi skolene som sådanne forandrer seg så mye, men rett og slett fordi det faglige nivået på årskullene ofte varierer. Kvaliteten på undervisningen har selvfølgelig sitt å si, men vel så viktig er elevenes forutsetninger, sosialt, økonomisk og familiemessig. Jeg vet om skoler og klasser der utgangspunktet har vært problematisk, men der man virkelig har lykkes med å heve læringsutbyttet betraktelig i løpet av skolegangen. Tilsvarende vet jeg om klasser og skoler der utgangspunktet for virkelig topp resultater har vært absolutt til stede, men hvor man av ulike årsaker yter noe i underkant og resultatene blir deretter. Sagt med karakterspråket: en skole der elevene hever seg fra to til fire, er kanskje vel så "god" som en skole der elevene holder på en firer eller en femmer eller hever seg en karakter.
Nå tror kanskje leseren at jeg er motstander av nasjonale prøver. Og kanskje noen tenker at denne rektoren er redd for å ble sett i kortene. Det er feil. Jeg mener at nasjonale prøver er nødvendige og gode å ha. Skoler kan da sammenlikne seg med seg selv, analysere utviklingstrekk, vurdere arbeidet sitt og legge strategier for skoleutvikling og bedring av læringsarbeidet. Videre tror jeg også resultatene bør offentliggjøres. Men da må avisene også kjenne sitt ansvar. Fordummende oppslag om "vinnere" og "tapere" kan i verste fall virke skadelig. Vi trenger hele tiden en debatt og gode prosesser om hvordan vi skal bli bedre i skolen. Da trenger vi aviser som informerer og opplyser.
tirsdag 30. desember 2008
Juks ikke lurt
Heldigvis er det meget sjelden vi opplever at elever fusker til eksamen. Likevel opplever skoler at noen fra tid til annen faller for fristelsen. For et par år siden ble faktisk en 19-åring dømt i tingretten i Kristiansand for dokumentfalsk. Vedkommende hadde med seg en annens elev legitimasjon og gikk opp til tre ulike eksamener på vegne av leg-eieren. Fusket ble oppdaget og straffen ble 20 dager i fengsel pluss en bot på kr 4 000,-. I såkalt "formidlende" retning ble det lagt vekt på at begge de involverte i fuskingen tilstod i saken.
Men saken understreker meget tydelig at fusk er en alvorlig sak. Blir man tatt under en eksamen, så kan rektor annulere eksamen. I så fall må man vente til neste eksamen (vanligvis ett år) før man kan få fullført. Fusk, eller forsøk på fusk på prøver kan også medføre nedsatt karakter i oppførsel. I tillegg kan prøven bli annulert slik at vurderingsgrunnlaget svekkes.
Men saken understreker meget tydelig at fusk er en alvorlig sak. Blir man tatt under en eksamen, så kan rektor annulere eksamen. I så fall må man vente til neste eksamen (vanligvis ett år) før man kan få fullført. Fusk, eller forsøk på fusk på prøver kan også medføre nedsatt karakter i oppførsel. I tillegg kan prøven bli annulert slik at vurderingsgrunnlaget svekkes.
mandag 22. desember 2008
Flott juleavslutning
Sist fredag hadde vi siste skoledag før jul. Jeg må si jeg er imponert over elevene. For bare tre uker satt vi og lurte på om det i det hele tatt kunne bli arrangement i gymsalen denne gangen. Bekymringen var ugrunnet. Mange gode krefter hadde brukt sin kreativitet og sine talenter. Allsang, musikk, dans, oppvisning i kampsport, taler og dukketeater kom på løpende bånd. De 70 minuttene gikk unna uten stans i programmet og uten dødpunkter. Vi har etablert en flott tradisjon der glede, humør og engasjement vises tydelig for hele skolen. Takk til alle som bidro, det gjelder både de som hadde innslag og taostmasteren og "lydmannen". Nå går utfordningen videre til årets vg2-elever - sommeravslutningen er 24. juni.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
