I dag var ca 700 skolefolk samlet i Grieghallen for å bli orientert om nye paragrafer som omhandler den nye tid for vurderingsarbeidet i skolen. Det er positive endringer på gang - til beste for elevenes læringsarbeid.
Litt oppsummering fra dagen:
Disse prinsippene tydeliggjøres nå i norsk skole:
1. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem.
2. De skal få tydelige tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
3. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg (av noen kalt fremovermeldinger)
4. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid - de skal vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling.
I tillegg er det kommet presiseringer og fornyelser når det gjelder f.eks. orden/oppførsel, fraværsreglement, underveisvurdering, sluttvurdering og ikke minst; hva er egentlig grunnlaget for vurdering. Mye spennende - og mye å tenke igjennom. Jeg vil anbefale både foreldre og ansatte i skolen til snarest å orientere seg i alt det nye.
tirsdag 13. oktober 2009
søndag 11. oktober 2009
Kjønnsdelt svømmeundervisning?
I "Bergens Tidende" har jeg i det siste lest en del artikler som har tatt opp tema om kjønnsdelt svømmeundervisning. Bakgrunnen denne gangen skal være at noen i det muslimske miljøet i Bergen ikke ønsker at jenter skal bade sammen med gutter.
Det er veldig lenge siden vi delte elevene i gutte- og jenteklasser i dette landet. Begrunnelsen for deling da var verken av religiøs eller pedagogisk art. Jeg tror nok det var mer hensynet til arbeidsdelingen i samfunnet den gang som avstedkom slik segresjon. Jentene skulle oppdras til noen type sysler, som for eksempel ta seg av hus og hjem, barnestell og matlaging. Guttene skulle i lønnet arbeid og forsørge sin familie. Det var lenge siden. Da var det praktisk og rasjonelt med ulike skolefag og fokus.
Seinere har debatten om kjønnsdeling dukket opp i skoledebatten med litt mellomrom. Vi har hørt at jenter taper på å gå sammen med guttene. Dette fordi guttene ofte er de som bråker eller dominerer i klasserommet og slik har fått forholdsvis mye oppmerksomhet fra læreren. Jentene er stille, pliktoppfyllende og har dermed fått seile mer sin egen sjø. Denne mer sosiologiske tilnærming til debatten har aldri medført konkret endring i skolen, selv om en del forsøk er gjennomført. Vi har satset på kloke pedagoger som har prøvd å se alle og gi oppmerksomhet til enhver i klassen. Det er ikke funnet entydige vitenskaplig bevis for at jenter ville hatt mer utbytte av undervisningen dersom de plasseres i reine jenterklasser. Og - elevene selv har ofte stilt seg uforstående til hele debatten.
Når vi nå ser at debatten om kjønnsbasert svømmeopplæring dukker opp, er det grunn til å teste ut argumentene. Så vidt jeg forstår er det primært religiøse grunner til at noen ønsker å skille gutter og jenter. I så fall bør vi være tydelige i å si nei. I den norske skolen kan vi ikke lage særordninger som skal ta hensyn til alle typer religiøse ønsker eller krav. Det vil selvfølgelig kunne bli dyrt. Men viktigst av alt: klassedeling og annen organisering av skolen må ha en pedagogisk begrunnelse. Jeg er glad for at "BT" på lederplass også slår dette fast.
Nå er det viktig at vi ikke lager systemer og regler som truer integriteten til folk. Lovgivningen i Norge tar da også hensyn til dem som føler de ikke kan la barna deres følge skolens opplegg for svømmeundervisning. Man kan ta ansvaret for denne opplæringen selv.
Det er veldig lenge siden vi delte elevene i gutte- og jenteklasser i dette landet. Begrunnelsen for deling da var verken av religiøs eller pedagogisk art. Jeg tror nok det var mer hensynet til arbeidsdelingen i samfunnet den gang som avstedkom slik segresjon. Jentene skulle oppdras til noen type sysler, som for eksempel ta seg av hus og hjem, barnestell og matlaging. Guttene skulle i lønnet arbeid og forsørge sin familie. Det var lenge siden. Da var det praktisk og rasjonelt med ulike skolefag og fokus.
Seinere har debatten om kjønnsdeling dukket opp i skoledebatten med litt mellomrom. Vi har hørt at jenter taper på å gå sammen med guttene. Dette fordi guttene ofte er de som bråker eller dominerer i klasserommet og slik har fått forholdsvis mye oppmerksomhet fra læreren. Jentene er stille, pliktoppfyllende og har dermed fått seile mer sin egen sjø. Denne mer sosiologiske tilnærming til debatten har aldri medført konkret endring i skolen, selv om en del forsøk er gjennomført. Vi har satset på kloke pedagoger som har prøvd å se alle og gi oppmerksomhet til enhver i klassen. Det er ikke funnet entydige vitenskaplig bevis for at jenter ville hatt mer utbytte av undervisningen dersom de plasseres i reine jenterklasser. Og - elevene selv har ofte stilt seg uforstående til hele debatten.
Når vi nå ser at debatten om kjønnsbasert svømmeopplæring dukker opp, er det grunn til å teste ut argumentene. Så vidt jeg forstår er det primært religiøse grunner til at noen ønsker å skille gutter og jenter. I så fall bør vi være tydelige i å si nei. I den norske skolen kan vi ikke lage særordninger som skal ta hensyn til alle typer religiøse ønsker eller krav. Det vil selvfølgelig kunne bli dyrt. Men viktigst av alt: klassedeling og annen organisering av skolen må ha en pedagogisk begrunnelse. Jeg er glad for at "BT" på lederplass også slår dette fast.
Nå er det viktig at vi ikke lager systemer og regler som truer integriteten til folk. Lovgivningen i Norge tar da også hensyn til dem som føler de ikke kan la barna deres følge skolens opplegg for svømmeundervisning. Man kan ta ansvaret for denne opplæringen selv.
Tjenestevei
En ting som har forbauset meg litt i min nye jobb, er alle de henvendelser jeg har fått fra foreldre til barn i skolen. Daglig mottar jeg flere mailer og telefonoppringninger om smått og stort.
Nå er det alltid hyggelig å snakke med folk, høre hva de har på hjertet og særlig flott synes jeg det er å oppleve et sterkt engasjement for eget barn. Det vitner om at man tar foreldreansvaret på alvor. Noen ringer for å fortelle om farlig skolevei eller utilfredstillende skyssordning, andre har en hending eller episode i skolehverdagen som utgangspunkt for henvendelsen. Og jeg har også fått telefoner der foreldre oppfatter at en lærer eller rektor har gjort eller bestemt noe de er uenige i. Stundom er nok formålet med henvendelsen at undervisningssjefen skal gi dem medhold i en uenighetssak og kanskje også sette noen litt på plass - da ut fra egen oppfatning av saken.
Jeg tror alle forstår at jeg vanskelig kan håndtere direkte kontakt med 8 000-9 000 foresatte i askøyskolen. Da ville jeg ikke kunne få gjort jobben min.
Foreldre har flere muligheter for å kunne påvirke. Først og fremst er det selvfølgelig kontaktlæreren til eleven man forholder seg til. Dernest må man forholde seg til skolen som sådan, i praksis da rektor. Det er rektor har ansvar for drift av skolen, personellet, elevene, læringsmiljøet fysisk og sosialt, økonomien og for ekstern kontakt/informasjon. Rektor er en sentral beslutningstaker i skolen. Og myndighetsutøvelsen skjer etter lover, forskrifter, rundskriv fra overordnet, men også også i nær dialog med ansatte, elevene og foresatte gjennom de samarbeidsfora som er etablert.
Hovedregelen blir da selvsagt at foresatte må forholde seg til skolen når man vil fremme sitt syn på godt og vondt. I noen tilfeller, for eksempler når det er gjort enkeltvedtak etter forvaltningsloven, har man klageadgang. Ingen av henvendelsene hittil har handlet om det.
Så kan foresatte også bruke FAU og foreldrenes samarbeidsutvalg. Foreldre og elever skal ha flertall i skoleutvalget. Her kan man ta opp saker og påvirke gjennom argumentering og drøfting. Jeg er sikker på at når kloke folk setter seg ned og snakker sammen og hører på hverandre så finner man løsninger og aksepterer beslutninger. Ofte vil det beste argument vinne oppslutning er min erfaring. Større saker som gjelder flere eller alle skoler bør man kanskje ta opp i det samarbeidsforumet som er etablert for hele kommunen. Mer om Foreldreutvalget for grunnskolen kan du lese på deres hjemmeside: http://www.fug.no/
Rektor kan gi mer informasjon om tjenestevei.
Når det gjelder saker av mer politisk karakter, så er det jo lett å ta kontakt med de lokale politikerne. Likevel er det viktig å vite at disse vanskelig kan gå inn i enkeltsaker på personnivå.
Nå er det alltid hyggelig å snakke med folk, høre hva de har på hjertet og særlig flott synes jeg det er å oppleve et sterkt engasjement for eget barn. Det vitner om at man tar foreldreansvaret på alvor. Noen ringer for å fortelle om farlig skolevei eller utilfredstillende skyssordning, andre har en hending eller episode i skolehverdagen som utgangspunkt for henvendelsen. Og jeg har også fått telefoner der foreldre oppfatter at en lærer eller rektor har gjort eller bestemt noe de er uenige i. Stundom er nok formålet med henvendelsen at undervisningssjefen skal gi dem medhold i en uenighetssak og kanskje også sette noen litt på plass - da ut fra egen oppfatning av saken.
Jeg tror alle forstår at jeg vanskelig kan håndtere direkte kontakt med 8 000-9 000 foresatte i askøyskolen. Da ville jeg ikke kunne få gjort jobben min.
Foreldre har flere muligheter for å kunne påvirke. Først og fremst er det selvfølgelig kontaktlæreren til eleven man forholder seg til. Dernest må man forholde seg til skolen som sådan, i praksis da rektor. Det er rektor har ansvar for drift av skolen, personellet, elevene, læringsmiljøet fysisk og sosialt, økonomien og for ekstern kontakt/informasjon. Rektor er en sentral beslutningstaker i skolen. Og myndighetsutøvelsen skjer etter lover, forskrifter, rundskriv fra overordnet, men også også i nær dialog med ansatte, elevene og foresatte gjennom de samarbeidsfora som er etablert.
Hovedregelen blir da selvsagt at foresatte må forholde seg til skolen når man vil fremme sitt syn på godt og vondt. I noen tilfeller, for eksempler når det er gjort enkeltvedtak etter forvaltningsloven, har man klageadgang. Ingen av henvendelsene hittil har handlet om det.
Så kan foresatte også bruke FAU og foreldrenes samarbeidsutvalg. Foreldre og elever skal ha flertall i skoleutvalget. Her kan man ta opp saker og påvirke gjennom argumentering og drøfting. Jeg er sikker på at når kloke folk setter seg ned og snakker sammen og hører på hverandre så finner man løsninger og aksepterer beslutninger. Ofte vil det beste argument vinne oppslutning er min erfaring. Større saker som gjelder flere eller alle skoler bør man kanskje ta opp i det samarbeidsforumet som er etablert for hele kommunen. Mer om Foreldreutvalget for grunnskolen kan du lese på deres hjemmeside: http://www.fug.no/
Rektor kan gi mer informasjon om tjenestevei.
Når det gjelder saker av mer politisk karakter, så er det jo lett å ta kontakt med de lokale politikerne. Likevel er det viktig å vite at disse vanskelig kan gå inn i enkeltsaker på personnivå.
mandag 5. oktober 2009
Klok statsråd
Statsråd for Forskning og høyere utdanning, Tora Aasland vurderer å innføre sertifisering av lærere.
Les NTB-meldingen her:
Aasland vurderer sertifisering av lærerne
En naturlig videreføring av reformen av lærerutdanningen vil være å innføre sertifisering av lærerne, mener forskningsminister Tora Aasland (SV).
Av NTB, 05. oktober 2009
Reformen av utdanningen trer i kraft neste år, og på lengre sikt vurderer Kunnskapsdepartementet å innføre krav om sertifisering av lærerne før de kan begynne i yrket.
- En god utdannelse er det grunnleggende, og sertifisering er en ytterligere mulighet for kvalitetssikring. Det er noe mange yrker har. Sertifisering er ikke det viktigste, men noe vi vil vurdere på sikt, sier Aasland til Vårt Land.
I land der lærerne må ha sertifisering inngår som regel et prøveår i praksis der den ferske læreren får veiledning av en mentor.
Les NTB-meldingen her:
Aasland vurderer sertifisering av lærerne
En naturlig videreføring av reformen av lærerutdanningen vil være å innføre sertifisering av lærerne, mener forskningsminister Tora Aasland (SV).
Av NTB, 05. oktober 2009
Reformen av utdanningen trer i kraft neste år, og på lengre sikt vurderer Kunnskapsdepartementet å innføre krav om sertifisering av lærerne før de kan begynne i yrket.
- En god utdannelse er det grunnleggende, og sertifisering er en ytterligere mulighet for kvalitetssikring. Det er noe mange yrker har. Sertifisering er ikke det viktigste, men noe vi vil vurdere på sikt, sier Aasland til Vårt Land.
I land der lærerne må ha sertifisering inngår som regel et prøveår i praksis der den ferske læreren får veiledning av en mentor.
Ny jobb
Hei
Første september begynte jeg i ny jobb etter tre år som rektor på Olsvikåsen videregående skole.
Nå er jeg Undervisningsjef i Askøy kommune og gleder meg til nye utfordringer.
Første september begynte jeg i ny jobb etter tre år som rektor på Olsvikåsen videregående skole.
Nå er jeg Undervisningsjef i Askøy kommune og gleder meg til nye utfordringer.
mandag 16. mars 2009
Positive søkertall
I dag kom "prognoseinntaket" som det heter i skolen. Det er da tallene som viser hvor elevene har søkt seg offentliggjøres. For Olsvikåsen sitt vedkommende er tabellene positiv lesning. Vi får økte søkertall i forhold til i fjor.
Størst økning ser vi innen Studiespesialisering. I fjor hadde vi 56 primærsøkere til vg1-klassene. I år er dette tallet 76 - altså en økning på hele 22 søkere. Dette skjer samtidig som det totale søkere til dette programområdet i fylket går ned med vel 50 personer.
Like positivt er det at vår skole vinner i kampen om elevene til Studiespesialiserende Formgivning. OLV har størst søknad av alle skolene med 19 elever. Dette på tross av hard konkurranse fra andre skoler - blant annet et nyopprettet tilbud i Bergen sentrum. Imidlertid kan vi ikke være helt sikre ennå. Søkere til formgivning sprer seg på flere skoler, så vi må fortsatt ha fokus på å sikre dette tilbudet.
Skolens nest største programområde, Helse og sosialfag fortsetter med gode søkertall. I år har vi 56 søkere til 45 plasser - omtrent som i fjor. Og tallene på søkere til vg2-klassene er trygge.
Så er det også hyggelig å registrere en betydelig økning av primærsøkere til Design og Håndverk. I fjor hadde vi 26 primærsøkere til 39 plasser, mens nå i 2009 har vi søkere til alle plasser, altså 39. Det er bra for læringsmiljøet.
Et annet populært tilbud ved vår skole er Innledende vg1-kurset. Her er det 33 søkere, men kun plass til 24 som i år.
Videre har vi stabil stor søknad til Påbyggingklassen og da blir nok den også videreført neste skoleår hvis ikke noe dramatisk skulle skje. Her har 39 søkere til 27 elevplasser.
I sum ser vi en liten økning i søkertilgangen til skolen - alle tre trinn medregnet.
Til nå må vi altså si oss fornøyd med hvordan skolen utvikler seg. Elevene opplever læringsmiljøet som godt og trivselen er stor. I tillegg har vi drevet solid markedsføring av tilbudene våre.
Prosessen videre er nå at skolen skal gi en uttalelse om tallene og da vurdere oppretting/nedlegging av tilbud. Så skal saken behandles politisk. I juli kommer så andreinntaket og til sist tredjeinntaket rett før skolestart 19. august.
Størst økning ser vi innen Studiespesialisering. I fjor hadde vi 56 primærsøkere til vg1-klassene. I år er dette tallet 76 - altså en økning på hele 22 søkere. Dette skjer samtidig som det totale søkere til dette programområdet i fylket går ned med vel 50 personer.
Like positivt er det at vår skole vinner i kampen om elevene til Studiespesialiserende Formgivning. OLV har størst søknad av alle skolene med 19 elever. Dette på tross av hard konkurranse fra andre skoler - blant annet et nyopprettet tilbud i Bergen sentrum. Imidlertid kan vi ikke være helt sikre ennå. Søkere til formgivning sprer seg på flere skoler, så vi må fortsatt ha fokus på å sikre dette tilbudet.
Skolens nest største programområde, Helse og sosialfag fortsetter med gode søkertall. I år har vi 56 søkere til 45 plasser - omtrent som i fjor. Og tallene på søkere til vg2-klassene er trygge.
Så er det også hyggelig å registrere en betydelig økning av primærsøkere til Design og Håndverk. I fjor hadde vi 26 primærsøkere til 39 plasser, mens nå i 2009 har vi søkere til alle plasser, altså 39. Det er bra for læringsmiljøet.
Et annet populært tilbud ved vår skole er Innledende vg1-kurset. Her er det 33 søkere, men kun plass til 24 som i år.
Videre har vi stabil stor søknad til Påbyggingklassen og da blir nok den også videreført neste skoleår hvis ikke noe dramatisk skulle skje. Her har 39 søkere til 27 elevplasser.
I sum ser vi en liten økning i søkertilgangen til skolen - alle tre trinn medregnet.
Til nå må vi altså si oss fornøyd med hvordan skolen utvikler seg. Elevene opplever læringsmiljøet som godt og trivselen er stor. I tillegg har vi drevet solid markedsføring av tilbudene våre.
Prosessen videre er nå at skolen skal gi en uttalelse om tallene og da vurdere oppretting/nedlegging av tilbud. Så skal saken behandles politisk. I juli kommer så andreinntaket og til sist tredjeinntaket rett før skolestart 19. august.
lørdag 7. mars 2009
Blikk
Hei
For kort tid siden registrerte jeg en debatt i media om hvorvidt homobladet "Blikk" skulle kunne være tilgjengelig på skolenes bibliotek. Det var fylkesordfører Torill Selsvold Nygård som startet diskusjonen fordi hun mente bladet inneholdt annonser med informasjon om nettsteder der det skulle forekomme pornografiske bilder. Bladet finnes på vårt bibliotek. Jeg har selv aldri lest i bladet, så jeg kan vanskelig uttale meg om ordførerens anklager. Det som likevel er interessent for vår skole er prinsippet om hvem det er som skal kunne bestemme hvilke blader/bøker/DVDer etc som skal være tilgjengelig på biblioteket. Og her kan det for meg se ut som at ordføreren er blitt litt vel ivrig.
Jeg tenker om dette:
a)Det lovmessige: Dersom en publikasjon inneholder materiale som strider mot norsk lov, regner jeg med at det er en sak for politi og domstol.
b) Økonomiske hensyn: Dersom fylkesordføreren mener at Fylkeskommunen ikke skal bruke penger på å abbonnere på dette bladet, så kan hun godt mene det, men hun har selv vært med på å bestemme delegasjonsreglementet til skolene. Her er systemet slik at skolene finansieres etter faste kriterier. I hovedsak går dette ut på at skolene får en samlet pott og innenfor denne potten bestemmer skolen selv hvordan pengene skal brukes. Hvordan ordføreren da kan foreslå i Fylkesutvalget at Blikk ikke skal kunne kjøpes inn er helt ubegripelig. Dette er helt opplagt en sak for den enkelte skolen. (I tillegg er det også slik at alle skoler for tiden faktisk får tilbud om å motta Blikk gratis av utgiver)
c) Redaksjonelle roller: Ordførers forslag kan også leses slik at hun ønsker en slags sensur av hva som skal kunne være på et skolebibliotek. Hvis det er tilfelle, begynner jeg også å lure. Hos oss har vi en faglig ansvarlig for bibliotek. Vedkommende er utdannet bibliotekar og kan alt dette - både hva ytringsfrihet, innhold og kvalitet angår. Hvis vedkommende er usikker på om bilder/tekster eller annet strider mot straffeloven, så er det systemer for å finne ut av slikt.
Bibliotekar er ansatt ved skolen og melder til sin rektor. Ordførerens forslag kan tolkes som om hun ønsker å trekke tilbake fullmakter - i realiteten ønsker hun jo å "redigere" bibliotekene. FrPs Søviknes er i samme møte heldigvis tydelig på at valg av bøker og blader gjøres på den enkelte skole(se under).
Nå endte så vidt jeg forstår debatten i Fylkesutvalget med at det ikke var flertall for å sensurere bort bladet. Kanskje det er derfor så få har tatt til motmæle. Men hva om ordføreren hadde vunnet frem med sitt standpunkt? Dette er absolutt et prinsipielt spørsmål.
Jeg skulle ønske Fylkesbibliotekets leder og kanskje også Opplæringsavdelingens syn på saken? Det hadde vært greit å få avklart rollefordelingen før det dukket opp et nytt blad som en eller flere politikere ikke liker.
________________________________________________
Til orientering har jeg klippet fra møteboken i FU:
Fylkesordføraren sette fram slikt forslag:
”Bladet Blikk har ein annonsepraksis som formidlar nettstader for kjøp og sal av pornografi. Dette medfører at Hordaland fylkeskommune ikkje vil vidareføre innkjøp av Blikk til bibliotek og venterom.”
Terje Søviknes sette fram slikt forslag:
”Kulepunkt 4 i fylkestingsvedtak i Handlingsplan mot diskriminering av homofile og
lesbiske av 12.12.07, vert endra til: Oppdaterte brosjyrar og blad med relevant informasjon om homofili skal liggja på venterom og skulebibliotek. Vidaregåande skular og andre einingar står fritt til å velja kva brosjyrar og blad som skal kjøpast inn.”
For kort tid siden registrerte jeg en debatt i media om hvorvidt homobladet "Blikk" skulle kunne være tilgjengelig på skolenes bibliotek. Det var fylkesordfører Torill Selsvold Nygård som startet diskusjonen fordi hun mente bladet inneholdt annonser med informasjon om nettsteder der det skulle forekomme pornografiske bilder. Bladet finnes på vårt bibliotek. Jeg har selv aldri lest i bladet, så jeg kan vanskelig uttale meg om ordførerens anklager. Det som likevel er interessent for vår skole er prinsippet om hvem det er som skal kunne bestemme hvilke blader/bøker/DVDer etc som skal være tilgjengelig på biblioteket. Og her kan det for meg se ut som at ordføreren er blitt litt vel ivrig.
Jeg tenker om dette:
a)Det lovmessige: Dersom en publikasjon inneholder materiale som strider mot norsk lov, regner jeg med at det er en sak for politi og domstol.
b) Økonomiske hensyn: Dersom fylkesordføreren mener at Fylkeskommunen ikke skal bruke penger på å abbonnere på dette bladet, så kan hun godt mene det, men hun har selv vært med på å bestemme delegasjonsreglementet til skolene. Her er systemet slik at skolene finansieres etter faste kriterier. I hovedsak går dette ut på at skolene får en samlet pott og innenfor denne potten bestemmer skolen selv hvordan pengene skal brukes. Hvordan ordføreren da kan foreslå i Fylkesutvalget at Blikk ikke skal kunne kjøpes inn er helt ubegripelig. Dette er helt opplagt en sak for den enkelte skolen. (I tillegg er det også slik at alle skoler for tiden faktisk får tilbud om å motta Blikk gratis av utgiver)
c) Redaksjonelle roller: Ordførers forslag kan også leses slik at hun ønsker en slags sensur av hva som skal kunne være på et skolebibliotek. Hvis det er tilfelle, begynner jeg også å lure. Hos oss har vi en faglig ansvarlig for bibliotek. Vedkommende er utdannet bibliotekar og kan alt dette - både hva ytringsfrihet, innhold og kvalitet angår. Hvis vedkommende er usikker på om bilder/tekster eller annet strider mot straffeloven, så er det systemer for å finne ut av slikt.
Bibliotekar er ansatt ved skolen og melder til sin rektor. Ordførerens forslag kan tolkes som om hun ønsker å trekke tilbake fullmakter - i realiteten ønsker hun jo å "redigere" bibliotekene. FrPs Søviknes er i samme møte heldigvis tydelig på at valg av bøker og blader gjøres på den enkelte skole(se under).
Nå endte så vidt jeg forstår debatten i Fylkesutvalget med at det ikke var flertall for å sensurere bort bladet. Kanskje det er derfor så få har tatt til motmæle. Men hva om ordføreren hadde vunnet frem med sitt standpunkt? Dette er absolutt et prinsipielt spørsmål.
Jeg skulle ønske Fylkesbibliotekets leder og kanskje også Opplæringsavdelingens syn på saken? Det hadde vært greit å få avklart rollefordelingen før det dukket opp et nytt blad som en eller flere politikere ikke liker.
________________________________________________
Til orientering har jeg klippet fra møteboken i FU:
Fylkesordføraren sette fram slikt forslag:
”Bladet Blikk har ein annonsepraksis som formidlar nettstader for kjøp og sal av pornografi. Dette medfører at Hordaland fylkeskommune ikkje vil vidareføre innkjøp av Blikk til bibliotek og venterom.”
Terje Søviknes sette fram slikt forslag:
”Kulepunkt 4 i fylkestingsvedtak i Handlingsplan mot diskriminering av homofile og
lesbiske av 12.12.07, vert endra til: Oppdaterte brosjyrar og blad med relevant informasjon om homofili skal liggja på venterom og skulebibliotek. Vidaregåande skular og andre einingar står fritt til å velja kva brosjyrar og blad som skal kjøpast inn.”
Abonner på:
Innlegg (Atom)
