Leksefri skole?

Det er med en smule undring jeg ser at ulike aktører i skoledebatten tar til orde for en leksefri skole. Min gode venn Kjellbjørg Lunde gjorde det for et par år siden, da hun hun var Utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Hordaland. De siste ukene har det pågått en diskusjon i bergenspressen om dette temaet, noe som gjør saken høyaktuell. En sentral politiker sier han "vil åpne for leksefrie skoler". Hvis det blir et pålegg vil det etter mitt syn være i strid med både metodefrihet og pedagogisk frihet for skolene.

To argumenter synes å gå igjen: a) elevene tilbringer mer enn nok tid på skolen med skolearbeid som det er allerede og de må få lov å være barn på fritiden og b) lekser hindrer ikke sosial ulikhet. Dette fordi barn med ressurssterke foreldre får hjelp hjemme. De øvrige, hevdes det, får ikke tilstrekkelig med støtte i skolearbeidet og vil derfor sakke akterut når det gjelder læringsutbytte.


Hva var det så vi lærte i pedagogikk- og psykologitimene da vi utdannet oss til å bli lærere? Hvis ikke hukommelsen min helt driver gjøn med meg, så husker jeg at læringsutbyttet økte med repetisjon, ved gjentakelser og med øvelser. Jeg husker kurver som viste at ved en gangs innlæring, så satt stoffet gjerne i kort tid - til f.eks. neste prøve. Men ikke stort lenger. Ved gjentatte repetisjoner oppnådde man litt ekstra læring. Men viktigst av alt, innlæringen satt mye lenger. Vi husker mer og vi husker lenger.

Dette er kunnskap som står seg i 2014 også.  Derfor tror jeg på lekser. Øvelse gjør mester.

Ingen lærer gir lekser i ukjent stoff.  Da vil det virke ødeleggende. Eleven skal ikke være avhengig av at foreldre skal kunne alt og vise/forklare på nytt. Jeg stoler på at lærerne våre ikke gir lekser i tema/stoff som ikke er gjennomgått. Jeg stoler også på at lærerne ikke gir for mye lekser, men avpasser mengde og vanskelighetsgrad til elevenes ferdigheter til enhver tid. Prinsippet om tilpasset opplæring gjelder også her.

Foreldre som har store ambisjoner på vegne av sine barn, vil gjennom forventningspress og praksis uansett bidra til at forskjeller kan opprettholdes. Utjevning kan gjøres på mange andre måter. Med barnehage til alle barn, tidlig lese- og skriveopplæring og tilpasset opplæring kommer vi langt på den viktige veien.

TPO og spesialundervisning

Kontrollutvalget i Askøy har bestillt og fått en revisjonsrapport fra Deloitte. Rapporten bygger på spørreundersøkelser og intervjuer. Dette er hva Revisjonen anbefaler Askøy kommune å:

1) sikre gjennomføring av tidlig innsats med høyere lærertetthet i 1. til 4. trinn (enn på mellomtrinnet) på alle skoler, og at tilbudet er særlig rettet mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning (jf. oppll. § 1-3).

2) sikre at alle undervisningsgrupper er pedagogisk forsvarlige og at pedagogisk forsvarlighet legges til grunn i vurderingen av gruppeinndeling og -sammensetning (jf. oppll. § 8-2).

3) sørge for at vedtak om spesialundervisning fattes innen rimelig tid.

4) utarbeide rutiner for å gi foreløpig svar dersom saken ikke kan avgjøres innen en måned (jf. fvl § 11a).

5) utarbeide rutiner for å begrunne avvik fra PPTs sakkyndige vurdering i enkeltvedtak om spesialundervisning, og sikre at begrunnelsen er individuell og forankret i pedagogiske vurderinger av elevens muligheter til å få tilfredsstillende utbytte av undervisningen (jf. oppll. § 5-3, 3. ledd og fvl §§ 24 og 25)

6) sikre at den årlige rapporteringen om den undervisningen som eleven har fått inkluderer informasjon om hvilket spesialundervisningstilbud som er gjennomført, eventuelt om deler av tilbudet har blitt avlyst eller endret, jf oppll § 5-5, 2.ledd.

7) utarbeide felles meldingsrutiner for rektorene slik at skoleeier får rapportering om manglende ressurser til spesialundervisning fra alle skolene.

8) styrke PPTs systemarbeid overfor skolene (jf. oppll. § 5-6).

10) innføre tiltak for å sikre at organiseringen av PPT er i samsvar med loven, med tanke på muligheten for å kunne fullføre sakkyndige utredninger innen rimelig tid.

11) vurdere å utarbeide prosedyrer for bedre samarbeid mellom kommunale instanser om elever som mottar tjenester fra flere tjenesteområder i kommunen.

12) vurdere å utarbeide felles prosedyrer for vikarbruk for å sikre at undervisningstilbudet til elever ved alle skoler opprettholdes, og at krav om tilpasset opplæring og spesialundervisning blir etterlevd, også ved fravær.

13) sikre at alle avvik fra krav i opplæringsloven meldes til skoleeier, og at det settes i verk nødvendige tiltak for å lukke meldte avvik.

Her kommer Rådmannens kommentarer til Rapporten fra Deloitte om Tilpasset opplæring og spesialundervisning:
Generelt; Rådmannen har lest rapporten og finner den dekkende for situasjonen i askøyskolene når det gjelder tilpasset opplæring. Fagavdeling skole driver svært kostnadseffektivt og sett i forhold til kommuner vi kan sammenlikne oss med bruker vi relativt sett lite ressurser pr elev. Se Agenda-rapporter og tabeller fra KS) Effektiviseringen har vært stor de siste årene, samtidig som det er tatt organisatoriske og strukturelle grep. Kompetanseheving er spisset mot tilpasset opplæring og ledelse. Forskning viser at det er en sammenheng mellom midler brukt til ordinær tilpasset opplæring og spesialundervisning. Svekkes generell tilpasset opplæring, fører det til økt behov for og ønske om spesialundervisning. Rådmannen har ingen utfyllende merknader til rapporten frem til del 6 Tiltak. Revisjonen har gjort sine vurderingene basert på fakta og den valgte metodikk. Når det gjelder tiltakslisten vil rådmannen kommentere anbefalingene i nummerrekkefølge:

Tiltak nr 1 Fagavdeling skole har de siste årene hatt kurs i «grunnleggende leseopplæring», «lesing i alle fag» og «regning alle fag». Dette vil øke kvaliteten i opplæringen i disse fagene, spesielt på de laveste trinnene. Avdelingen har også innført «trinnlærer»-system på enkelte skoler og flere skoler vurderer og planlegger nå for å innføre en slik ordning. Sammen med det gode samarbeidet man har med barnehagene om overgangen, er vi kommet langt for å ivareta «tidlig innsats». Lavere lærertetthet på 1.-4- trinn kan være et uttrykk for at effektiviseringen har gått over en grense. Deloitte anbefaler økt lærertetthet på småtrinnet på bekostning av mellomtrinnet. Der er det også store grupper og ingenting å hente ved en slik omfordeling. Rådmannen ønsker å se tiltakspunkt nr 1 i budsjettsammenheng 2014.

Tiltak nr 2 Dette punktet er langt på vei ivaretatt allerede, men kan forbedres gjennom kompetanseheving og vurdering av økonomisk fordelingsmodell mellom skolene. Fagavdelingen innfører nå et system for fordeling der mindre vekt legges på klasseressurs og mer vekt legges på elevressurs. Ungdomsskolene vil oppleve det som positivt.

Tiltak nr 3 Her er vi i ferd med å utarbeide interne rutiner og kontroll for oppfølgning. Kapasiteten i PP-tjenesten er også en forutsetning for å sikre dette. Rådmannen vil vurdere ressurstilgang i forbindelse med fremtidige budsjettbehandlinger.

Tiltak nr 4 Dette er et enkelt punkt å kunne bringe i orden. Vil være på plass allerede våren 2013 som del av «standardbrev» fra PPT.

Tiltak nr 5 Rådmannen er overasket over disse funnene og fagavdeling skole vil intensivere arbeidet med det som kalles «vedtakskompetanse» på skolene. Skoleledersamlinger og nettverksmøtene for Ressursteamledere er naturlige fora for kursing, drøfting og tydeliggjøring av lovverket. Fagsjef skole vil i forbindelse med Styringsdialogen foreta kvalitetssikring av vedtak ved gjennomgang av et visst antall vedtak på hver skole.

Tiltak nr 6 Rådmannen vurderer også dette som vesentlig for å oppfylle loven. Sikringen av kvalitet i rapporteringen vil bli foretatt som en del av styringsdialogen. (som i pkt 5 over). Om ikke lenge vil halvårsrapporten, etter sentrale vedtak, bli endret til årsrapporter.

Tiltak nr 7 Tiltaket vil medføre ekstra byråkrati, men kan ivaretas i det felles avviksmeldesystemet i kommunen (nytt fra 1.2.2013). Rådmannen vil be avdelingen å bruke dette systemet også i forhold til manglende ressurser til spesialundervisning i tråd med anbefalingen.

Tiltak nr 8 Fagavdeling skole har de siste årene økt det systemrettede arbeidet overfor skolene betydelig. Dette kom til som følge av Rundskriv nr 2/2010, opprettelse av Ressursteam, omorganisering av PPT, prioritering av tema på skoleledersamlinger, deltakelse i KS effektiviseringsnettverk m.m.. Rutiner, strukturer og organisering er på plass. Rådmannen vil vurdere ytterligere styrking av det systemrettede arbeidet til PPT i forbindelse med budsjettbehandlingen 2014 og videre.

Tiltak nr 9 Her vil Rådmannen påpeke det som er nevnt i punktet over. PPT er optimalt organisert nå og ytterligere effektivitet må komme som et tema i fremtidige budsjettbehandlinger. Fagsjef skole fremhever at bedre tilpasset opplæring i den «ordinære» undervisningen også vil bidra til raskere saksbehandlingstid hos PPT.

Tiltak nr 10 Dette er fokus i «Samarbeidsutvalget for barn og unge» og vil bli en vesentlig del av arbeidet den nye fagavdelingen «Familie og barn» der PPT nå er plassert organisatorisk.

Tiltak nr 11 Slike prosedyrer finnes langt på vei, men kan gjøres felles for alle. Ivaretakelse av kvalitet avhenger av tilgjengelig vikarer (markedet) og økonomiske ressurser.

Tiltak nr 12 Her kan kommunens avvikssystem i tilfelle brukes. Imidlertid vil tiltaket kunne medføre økt rapportering, noe som kan bidra til økt byråkratisering av rektorrollen. Sluttmarknad: Kommunestyret har vedtatt Sektorplan skole. Dette er skoleeiers styringsdokument. Fagavdeling skole har konkretisert planen i 4-årig handlingsplan. Planverket følges opp i den årlige kvalitetsmelding til kommunesstyret. Rådmannen ser det som naturlig at tiltakslisten fra revisjonen innarbeides i årshjulet i styringsdialogen her, slik at kommunestyret får rapport om utviklingen.

Er Nasjonale prøver fy?

Jeg har lenge undret meg over de stadige utspillene fra enkelte som fremmer sterkt kritikk mot nasjonale prøver. Sist høst var det klassekamp-journalist Marsdal som i repiterende ordelag mente NP var unødvendg byråkrati og sløsing med tid. Norsk skole har tidligere ikke vært underlagt noen form for "kontroll" eller kvalitetssikring. Heldigvis har Stortinget enstemmig vedtatt at staten ønsker å vite noe om hvordan det går ute i skoleNorge. Det er lov å være uenig i politisk beslutninger, men da hadde det vært fint om argumentene var reelle - eller i alle fall viktige. Hadde det vært slik at den tiden norske elever bruker på nasjonale prøver var den eneste tidsressursen som ikke gikk med til undervisning hadde jeg vært noeenig. Men dessverre, slik er det ikke. Undersøkelser utført av Utdanningsdirektoratet viser at norske elever bruker 10 % av tiden som skulle vært brukt til undervisning til helt andre ting. Det handler blant annet om elever eller lærere som kommer for sent til undervisningen, ineffektiv oppstart av skoleåret og alt for tidlig feriemodus ved skoleårets avslutning. Bekymringene her er ikke bare mine, men noe som har bekymret Utdanningsdirektoratet i årevis og som burde bekymre mange. Og da kommer spørsmålet. Er det nasjonale prøver som stjeler det meste av elevenes undervisningstid? Vi snakker om tre -3- prøver i tre -3- fag i løpet av ti – 10 – år. Hvor ligger problemet? De nasjonale prøvene er ment å skulle kartlegge i hvilken grad elevens ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene regning og lesing på norsk og engelsk på 5., 8. og 9. trinn. Tre "stikkprøver" i løpet av 10 år. Nasjonale prøver må sees på som en sjekk på om kursen og farten er riktig. Å avvikle de nasjonale prøvene for å få mer tid til undervisning blir som om en orienteringsløper kutter ut å sjekke kompasskursen for å få tid til det orientering egentlig handler om – å løpe fort rundt i skogen Så kan man sikkert diskutere om prøvene holder tilstrekkelig kvalitet selv. Her har Udir gjort forbedringer opp gjennom årene, og de har sikkert ikke funnet sin endelig form. Men jeg håper at debatten om vi skal ha NP snart avløses av en konstruktiv tilnærming som handler om kvalitet, kompetanse, oppfølging og bruk av disse i læringarbeidet til elevene. Mange lærere og skoler er heldigvis kommet langt på denne veien og det er bra!

Best på læringsmiljø

Hei Skolelederne i Askøy er blitt enige om at vi skal bli best på læringsmiljø. Det gjør meg stolt og glad. Et godt læringsmiljø er avgjørende for læringsresultatene i skolen. Med læringsmiljø forstår jeg ikke bare selve undervisningen. Elevenes forutsetninger, ytre rammevilkår og læringsutbytte er også sentrale begreper når vi snakker om læringsmiljø. Alle ansatte i skolene har et ansvar for å utvikle og opprettholde et godt og inkluderende læringsmiljø. Ledelsen og læreren er selvfølgelig sentrale, men også assistentene, kontormedarbeidere og miljøarbeiderne må være aktive medspillere. Skolen er en sosial arena. Det er viktig for elevene å ha venner og gode relasjoner til de på samme alder. En vesentlig faktor er relasjonene mellom elev og lærer. Fungerer dette og hvis eleven blir sett og fulgt opp med veiledning og støtte er mye gjort. Vi vet av forskning at tydelig klasseledelse og lærerstyrt undervisning gir resultater. Det er lærer og kun lærer som har ansvar for undervisningens fremdrift. Dette ansvaret kan ikke overlates til elevene. Hver skole har egne visjoner, verdier og normer. I de skolene der felles normer og regler er akseptert og forstått av alle, ser vi også gode læringsmiljø. Like viktig er et gjennomtenkt elevsyn og at skolen (og like viktig; hjemmet) har klare forventninger til læring. Elever som opplever at voksne forventer noe av dem, gjør det bedre på skolen. Jeg gleder meg til fortsettelsen i Askøy. Mye godt arbeid gjøres.

Skolene på facebook!

Om lag 70-80 % av norges befolkning er aktiv på digitale sosiale medier. Flest er på Facebook og Twitter, men det finnes mange andre fora som er i aktiv bruk - både globale, nasjonale og lokale. Jeg mener skolene bør benytte slike sosial medier som en naturlig del av undervisningen. Vi som jobber i skoleverket kan ikke overse bruken dette nye fenomenet. Vi opererer ikke i et vakuum adskilt fra hvordan samfunnet endrer seg utenfor klasserommet. Gode pedagoger bruker ny teknologi og følger med i utviklingen. Vi har en oppgave i å motivere. En klar fordel med sosiale medier, som for eksempel Twitter er at man gjennom selvrapportering og blogging kan kan oppdatere hverandre fortløpende på begivenheter som har relevanse i fagene. Innhenting av fakta og systematisering blir slik mer levende og motiverende. Som kommunikasjonskanal er også sosiale medier uovertruffen. Å få tilbakemeldinger fra foreldre eller forespørsler er en god toveiskommunikasjonsform. Mange lærere har opprettet facebookgrupper med klassen der faglige diskusjoner, utveksling av informasjon og mye god deling foregår - nær sagt til alle døgnets tider. Så vet vi også at mange i vår tid motiveres ekstra når produktene deres blir gjort kjent for små og store grupper av publikum. Det er meget verdifullt for elever å få umiddelbare tilbakemeldinger f.eks. på videosnutter som lages i undervisningssammenheng. Også lærere imellom kan utvikle seg via sosiale medier. Deling av gode eksempler, deling av refleksjon, gjennom tipsing og ved å gi hverandre tilbakemeldinger - ja så kan man sammen utvikle seg sterkere. Teknikken gir muligheter for stort tempo i utviklingsarbeid.

Flott med strengere permisjonspraksis

Dagsavisen forteller 8.11. at man nå skal skjerpe inn på adgangen til å få permisjoner i Osloskolen. Dette er nødvendig - ikke bare i Oslo, men i mange av landets kommuner. I Askøy vedtok vi allerede i 2010 et strenger reglement der jeg som undervisningssjef var tydelig på at permisjoner i tide og utide ikke var ønskelig. Bakgrunnen var at flere og flere skoler opplevde at foreldre tok ut barn fra skolen stadig oftere. Man skulle på ferieturer, gjerne til syden eller andre feriemål. Restplasser ble kjøpt i helgen og skolen kunne motta en kort SMS mandag morgen; "fikk billig tur til syden - blir borte denne uken". Nå var nok flesteparten av permisjonene varslet med større tidsmargin, men alt for mange anså skolen som mindre viktig enn ferie. Noen skulle gjerne være med besteforeldre på deres ferietur, og også være med far og mor på andre tidspunkter. Velstandsøkningen gir selvfølgelig virkninger på folks reisevaner. Alt fraværet var naturligvis en utfordring for eleven og læringsarbeidet. Men også gruppearbeid, prosjektarbeid og progresjon i arbeidet for andre elever ble skadelidende. Fraværet førte også til mye ekstraarbeid for lærere og skoleledere som måtte administrere alt, og slik gikk det også ut over deres kjerneoppgaver i skolen. Som undervisningssjef tenker jeg at skole er det viktigste i barns liv utenom familien. Derfor er det sentralt å opprettholde respekt for skolen og alle voksne bør være tydelige på dette. Tar man barnet ut av undervisningen for å dra på ferie, så er det faktisk et signal om at ferie er viktigere enn skole. Jeg er derfor veldig glad for at også Oslo nå strammer inn sin praksis. Jo flere skolesjefer og rektorer som er klare på dette feltet, dess fortere kan vi få tilbake respekten for skolen og læreryrket. Året har 365 dager. Av disse er det 190 skoledager. Da er det mange dager igjen til å ta ferie på. Det er og gledelig at rådende skoleforskere som Thomas Nordahl gir råd om det samme. I England kan man risikere bot hvis man tar barnet ut av skolen uten rektors godkjenning. I Singapore har jeg hørt folk si det er komplett utenkelig at elevene ikke skal delta i alle undervisning.Se link: www.dagsavisen.no/samfunn/permisjonsstopp-i-oslo-skolen

Flinkere på skolen?

Vi er en drøy måned ut i skoleåret. Da alle de vel 600 ansatte i Askøyskolene tok «avspark» i skoleåret 14.8. hadde vi professor Thomas Nordahl som dyktig foreleser. Blant de temaene han snakket om var hvordan foreldre kan bidra til bedre læringsutbytte for sine barn. Her er hans kloke råd til foreldre: VIS INTERESSE. Vis at du er interessert i barnas skolegang. Følg opp daglig med spørsmål om hva de driver med på skolen, hva som har skjedd i dag, og hva de har lært. VÆR SAMMEN. Hjelp til med leksearbeidet – også når du føler at du ikke forstår alt de driver med på skolen. Bare det at du viser interesse hjelper. Kom gjerne med forslag til hvordan de kan løse oppgaver når de jobber med leksene. Sitt sammen med barna når de gjør lekser. LEKSENE FØRST. Ikke nedprioriter lekser på grunn av organisert idrett, leke med venner eller andre aktiviteter. Gjør det til en fast regel at leksene alltid skal fullføres før barna drar på fotballen, turn eller annen trening. Da skjønner ungene at skole er det viktigste i hverdagen deres. REIS I FERIEN. Ikke ta ungene ut av skolen for å reise på ferie. Legg ferieturene til perioder når det er skolefri. VÆR POSITIV. Snakk positivt om skolen, rektor og lærerne. Viser du at skolegang er viktig, vil holdningene smitte over på barnet. BIDRA SELV. Engasjer deg i aktiviteter på skolen. Sørg for at du bidrar til å skape et godt nettverk med både lærere og andre foreldre. Da vil barnet ditt trives bedre på skolen. Barn som trives, presterer bedre på skolen. SKAFF VENNER. Gjør hva du kan for at barnet ditt skal få venner. Det kan hjelpe hvis dere foreldre blir bedre kjent med hverandre, kanskje kan du invitere andre foreldre og barn i klassen hjem? Husk at barn som har venner blir mer motivert til å gå på skolen. SNAKK OM SKOLEN. Snakk med barna om forventninger til skolegangen. Hva vil de ha ut av skolen – og hva gjør de for å oppnå dette? Hvordan prioriterer det tiden sin? AVKLAR MED SKOLEN. Bli enig med skolen og læreren om hvor mye tid barn skal bruke på leksene. De bør også ha tid til å drive med fritidsaktiviteter. Lykke til. Vi ønsker å bli best mulig - sammen! Åge R. Rosnes undervisningssjef